Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 37 oppslagsord

forsvar

substantiv inkjekjønn

Opphav

av forsvare

Tyding og bruk

  1. det å tale eller verke til fordel for nokon
    Døme
    • ta ein i forsvar;
    • forsvar og angrep;
    • forsvar for dei små og hjelpelause
  2. militært vern;
    Døme
    • forsvaret av landet;
    • styrkje forsvaret;
    • vere tilsett i Forsvaret
  3. advokat(ar) i retten som forsvarar ein tiltalt
    Døme
    • forsvaret førte to vitne
  4. i idrett: gruppe med forsvararar på eit lag;
    situasjonen eit lag er i når det andre laget angrip
    Døme
    • forsvaret spela godt

Faste uttrykk

  • seie til sitt forsvar
    unnskylde seg med
Artikkelside

forsvare

forsvara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå dansk ‘svare for’; norrønt svara fyrir

Tyding og bruk

  1. tale eller verke til stønad for, ta i forsvar, stø (4, 3);
    rettferdiggjere, hevde som rett (2, 3)
    Døme
    • forsvare meiningane sine;
    • forsvare ei doktoravhandling;
    • forsvare ein tiltalt i retten;
    • slikt kan ikkje forsvarast;
    • forsvare seg mot skuldingar
  2. verje med våpenmakt
    Døme
    • byen er vanskeleg å forsvare;
    • forsvare landet sitt
  3. Døme
    • boksaren forsvarte tittelen sin;
    • forsvare dei norske fargane;
    • forsvare plassen sin i parlamentet
Artikkelside

proteksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør protesjere

Tyding og bruk

vern, forsvar;
særfordel, føremon, framhjelp
Artikkelside

luftvernkanon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kanon brukt til forsvar mot luftangrep
Artikkelside

patent 2

adjektiv

Tyding og bruk

påliteleg, skikkeleg, framifrå
Døme
  • handballaget har eit patent forsvar;
  • helsa har ikkje vore heilt patent i det siste
Artikkelside

offervillig, offerviljug

adjektiv

Tyding og bruk

villig til å ofre noko;
som viser offervilje
Døme
  • spelarane var offervillige i forsvar
Artikkelside

for 6

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør føre (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stå for døra;
    • stå for tur;
    • midt for nasen på dei;
    • stire fram for seg;
    • halde for nasen;
    • liggje for døden;
    • for bordenden;
    • ha for handa;
    • møte for retten;
    • bind for auga;
    • suse for øyra;
    • det svartna for auga
    • brukt som adverb
      • sjå seg for;
      • ta seg for
  2. i høve til
    Døme
    • aust for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til høgre for vindauget
  3. til støtte eller gagn for
    Døme
    • er du for eller imot?
    • eg er for å gå dit;
    • tale for noko;
    • streve for noko;
    • leve og ande for jobben;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • kan du vaske bordet for meg?
    • eg har rydda for deg
  4. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • godt for helsa;
    • det er viktig for mora;
    • dette blir vanskeleg for meg;
    • det same gjeld for alle;
    • vere blind for farane;
    • til glede for dei;
    • gjere det lett for kvarandre;
    • for moro skuld;
    • gå tom for bensin;
    • passe seg for ulven;
    • ord for dagen
  5. med føremål om
    Døme
    • leggje seg for å kvile;
    • gå heim for å ete;
    • delta for å vinne;
    • dra til fjells for å gå på ski;
    • gå på skulen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringje for å spørje om råd
  6. på grunn av
    Døme
    • vere kjend for bøkene sine;
    • få straff for noko;
    • ikkje sove for bråket;
    • kva græt du for?
  7. som er meint for, tiltenkt
    Døme
    • fysikk for grunnskulen;
    • politikk for folk flest;
    • stønad for sjuke;
    • tankar for ei anna tid
  8. sett ut ifrå, i relasjon til;
    med tanke på
    Døme
    • vere klok for alderen;
    • det er kaldt for årstida
  9. ved tildeling av eigenskap eller identitet;
    Døme
    • døype guten for Ola;
    • ta for god fisk;
    • gje seg ut for rikmann;
    • rekne for intelligent;
    • finne for godt å reise;
    • ha for vane;
    • for eksempel;
    • seie for visst
  10. i uttrykk for måte eller reiskap
    Døme
    • grave for hand;
    • jobbe for eiga maskin;
    • liggje for anker;
    • gå for full fart
  11. i uttrykk for tid
    Døme
    • for lenge sidan;
    • for to år sidan;
    • dei drog for to minutt sidan
  12. i uttrykk for rekkjefølgje
    Døme
    • for det første;
    • for tredje gong;
    • steg for steg;
    • time for time
  13. i uttrykk for pris eller vederlag;
    Døme
    • 100 kroner for jakka;
    • betale fleire tusen kroner for billetten;
    • det er dyrt for eit teppe;
    • ikkje for alt i verda
  14. mest i faste uttrykk: i staden for
    Døme
    • få steinar for brød;
    • rette bakar for smed;
    • få syn for segn
  15. i spørjesetningar
    Døme
    • kva for hus er dette?
    • kva for nokon?
    • kva for ein sykkel har du?
  16. i utrop:
    Døme
    • for eit vêr!
    • for ein triveleg person!
    • no kjem du her, for pokker!
    • for svarte svingande!
  17. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Døme
    • kjøpe for mykje mat;
    • reint for gale;
    • halde seg for god til slikt;
    • ikkje vite for vel;
    • sove for lenge;
    • det er for seint no;
    • det kjem for få folk;
    • det er for langt å gå

Faste uttrykk

  • for det om
    fordi om, jamvel om
    • eg kan vel dra for det om du blir heime?
  • for det
Artikkelside

angrep

substantiv inkjekjønn

Opphav

av angripe

Tyding og bruk

  1. Døme
    • delta i angrep mot fiendtlege mål;
    • gå til angrep på dommaren
  2. i lagidrett: spel (1, 5) som skal gje mål
    Døme
    • laget gjekk i angrep;
    • ho er god både i forsvar og angrep
  3. hard kritikk
    Døme
    • verbalt angrep;
    • han måtte tole harde angrep i pressen
Artikkelside

landvern

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mannskap av eldre vernepliktige, særleg til lokalt forsvar
Artikkelside

nebb

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

same opphav som norrønt nef ‘nase, nebb’

Tyding og bruk

  1. spiss, hornkledd del av kjevepartiet hos fuglar og somme andre dyr
    Døme
    • staren hadde ein makk i nebbet
  2. brukt skjemtande om munn eller nase (1
  3. ting som har form som eit nebb (1);
    jamfør sausenebb

Faste uttrykk

  • bleik om nebbet
    om andletsutrykk: redd og rådvill
  • henge med nebbet
    vere motlaus
  • kvar fugl syng med sitt nebb
    • alle syng på sin måte, så godt dei kan
    • alle gjør ting på sin måte
  • med nebb og klør
    med alle middel ein har
    • kjempe med nebb og klør i forsvar
  • opp med nebbet!
    friskt mot!
Artikkelside
Side 1 av 4