Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

forsere

forsera

verb

Opphav

frå fransk ‘tvinge’; samanheng med forse

Tyding og bruk

  1. auke farten på;
    skunde, presse fram
    Døme
    • forsere arbeidet;
    • skeiseløparen forserer i svingen
  2. trengje gjennom eller inn i;
    Døme
    • forsere muren;
    • forsere hindringar;
    • forsere grensa

forsjå

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2

Faste uttrykk

  • forsjå seg mot
    misfare seg mot;
    forsynde seg mot
    • forsjå seg mot grannen sin
  • forsjå seg på
    • sjå feil på;
      ta feil av
      • forsjå seg på ein ureieleg samarbeidspartnar
    • bli for oppteken av;
      bli hugteken i
      • forsjå seg på ei jente;
      • forsjå seg på ein gut