Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

førerett 1, forrett 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av for- (1 og rett (2

Tyding og bruk

prioritet over andre;
Døme
  • ha føreretten til ei stilling;
  • lovfesta førerett

førerett 2, forrett 2

substantiv hankjønn

Opphav

av for- (1 og rett (1

Tyding og bruk

matrett servert føre hovudretten
Døme
  • ete suppe til førerett

forrette

forretta

verb

Opphav

frå lågtysk , opphavleg med tyding ‘gjere rett’; av for- (2

Tyding og bruk

utføre kyrkjelege gjeremål
Døme
  • forrette ved gudstenesta;
  • forrette ei gravferd

handgje, handgi, handgjeve

handgjeva

verb

Tyding og bruk

gje forrett til kjøp i eit visst tidsrom
Døme
  • eigaren handgav eigedomen til staten

preferanse

substantiv hankjønn

Uttale

utt òg -anˊgse

Opphav

frå fransk samanheng med preferere

Tyding og bruk

Døme
  • gje preferanse

kanape, kanapé

substantiv hankjønn

Uttale

utt kanapeˊ

Opphav

gjennom fransk; frå gresk konopeion ‘myggnett (kring ei seng)'

Tyding og bruk

  1. sofa som liknar samanstilte stolar
  2. lite smørbrød (utan skorpe) som forrett eller som fingermat