Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

forlike

forlika

verb

Opphav

frå lågtysk ‘gjere lik’; av for- (2

Tyding og bruk

få til å bli samde;
Døme
  • forlike partane
  • brukt som adjektiv
    • dei er vener og vel forlikte

Faste uttrykk

  • forlike seg
    gjere forlik;
    slutte fred;
    bli samd
    • han greier ikkje å forlike seg med familien;
    • etter årevis med konflikt har rivalane endeleg forlikt seg

semje 2

semja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt semja

Tyding og bruk

  1. få til å samsvare;
    Døme
    • ho samde dei i hop att
  2. måte til

Faste uttrykk

  • semje seg
    venje seg til å leve saman

forsone

forsona

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og sone (2

Tyding og bruk

bli samde, kome overeins;
  • brukt som adjektiv:
    • halde eit forsonande innlegg;
    • ei forsonande samtale

Faste uttrykk

  • forsone seg med
    slå seg til ro med;
    finne seg i, akseptere
    • forsone seg med lagnaden

uforlikt

adjektiv

Opphav

jamfør forlike

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bli uforlikte om noko
  2. Døme
    • uforlikte saker

sone 2

sona

verb

Opphav

frå lågtysk, av sone ‘vederlag’

Tyding og bruk

  1. gjere bot for;
    bøte for
    Døme
    • sone syndene sine
  2. bli straffa;
    Døme
    • sone for det andre har gjort;
    • sone ein dom på fem år

forlike seg

Tyding og bruk

gjere forlik;
slutte fred;
bli samd;
Sjå: forlike
Døme
  • han greier ikkje å forlike seg med familien;
  • etter årevis med konflikt har rivalane endeleg forlikt seg

mediere

mediera

verb

Opphav

frå latin ‘vere i midten’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • mediere motstridande meiningar
  2. Døme
    • mediere sanninga

forlik

substantiv inkjekjønn

Uttale

fårˋlik eller  fårliˊk

Opphav

frå lågtysk; av forlike

Tyding og bruk

Døme
  • gjere forlik;
  • eit forlik var å føretrekkje for begge partar

foreine

foreina

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og eine (3

Tyding og bruk

Døme
  • foreine partane