Avansert søk

Nynorskordboka 8 oppslagsord

forlike

forlika

verb

Opphav

frå lågtysk ‘gjere lik’; av for- (

Tyding og bruk

få til å bli samde;

forsone, semje (

Døme

forlike partane

brukt som adjektiv
- dei er vener og vel forlikte

Faste uttrykk

forlike seg
gjere forlik;
slutte fred;
bli samd
han greier ikkje å forlike seg med familien;
etter årevis med konflikt har rivalane endeleg forlikt seg

mediere

mediera

verb

Opphav

frå latin ‘vere i midten’

Tyding og bruk

forlike, mekle
Døme
- mediere motstridande meiningar
formidle (2)
Døme
- mediere sanninga

forlike seg

Tyding og bruk

gjere forlik;

slutte fred;

bli samd;

Døme

han greier ikkje å forlike seg med familien;
etter årevis med konflikt har rivalane endeleg forlikt seg

foreine

foreina

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- ( og eine (

Tyding og bruk

Døme

foreine partane

sone 2

sona

verb

Opphav

frå lågtysk av sone ‘vederlag’

Tyding og bruk

gjere bot for, bøte for
Døme
- sone syndene sine
lide (2;
unngjelde
Døme
- sone (for) det andre har gjort;
- sone ein dom på fem år
forlike, semje (2

semje 2

semja

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt semja

Tyding og bruk

få til å samsvare;
forlike, sameine
Døme
- ho samde dei i hop att
måte i hop, til

Faste uttrykk

semje seg
venje seg til å leve saman

forsone

forsona

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- ( og sone (

Tyding og bruk

bli samde, kome overeins;

semje (, 1), forlike

brukt som adjektiv
- halde eit forsonande innlegg;
- ei forsonande samtale

Faste uttrykk

forsone seg med
slå seg til ro med;
finne seg i, akseptere
forsone seg med lagnaden

forlik

substantiv inkjekjønn

Uttale

fårˋlik; fårliˊk

Opphav

frå lågtysk; av forlike

Tyding og bruk

semje (, 1), forsoning, kompromiss

Døme

gjere forlik;
eit forlik var å føretrekkje for begge partar