Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
24 treff
Nynorskordboka
24
oppslagsord
flaks
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
svensk
;
av
flakse
Tyding og bruk
(uventa)
hell
Døme
ha flaks
;
det var berre flaks at ingen vart skadde
Artikkelside
flaks
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
flakse
(1)
;
flaksande rørsle
Døme
fuglen gjorde nokre flaks
Artikkelside
flakse
flaksa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
flagre
og
flakke
Tyding og bruk
slå med vengene
Døme
kråka flaksar av garde
veifte
,
flagre
Døme
springe så kleda flaksar
fare uroleg hit og dit
;
farte
Døme
ein spelar som flaksar frå klubb til klubb
Artikkelside
streifskot
,
streifskott
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
streife
Tyding og bruk
skot
(2)
som berre streifar borti
Døme
ho hadde flaks og fekk berre eit lite sår av eit streifskot som råka armen
Artikkelside
tur
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
(
bon
)
tour
‘(god) vending’
Tyding og bruk
hell
,
flaks
(
1
I)
;
kjangs
Døme
det skiftar med tur og utur
;
dei hadde tur som vann
;
ha tur i spel
;
ha tur hos jentene
Artikkelside
hell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
jamfør
norrønt
heill
‘varsel, lykke’
;
samanheng
med
heil
(
1
I)
Tyding og bruk
medgang
,
lykke
(2)
,
flaks
(
1
I)
,
tur
(
2
II)
Døme
må hell og lykke følgje deg!
ha hellet med seg
;
han prøvde seg med hell i forretningslivet
;
prøve seg på noko utan hell
lykketreff
Døme
det var eit hell at ho ikkje vart med i ulykkesbilen
Faste uttrykk
hell i uhell
heldig hending eller omstende som dempar verknaden av ei ugunstig hending
det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
Artikkelside
snakke
snakka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
snacken
, opphavleg lydord
Tyding og bruk
prate, samtale
;
jamfør
snakkast
Døme
snakke med kvarandre
;
vi har ikkje snakka saman på lenge
;
eg snakkar på vegner av fleire
;
det er ikkje noko å snakke om
;
vi snakkar om alvorlege hendingar
;
har du snakka med faren din i dag?
skravle
Døme
snakke i eit køyr
;
snakke seg frå noko
;
ho snakka uavbrote om barndomen sin
bruke taleevna si
Døme
barnet kunne ikkje snakka enno
;
snakke russisk
;
snakk høgare!
drøfte
Døme
snakke forretningar
sladre
Døme
dei snakkar om henne over heile byen
brukt i utrop om noko mektig
Døme
snakk om flaks!
du snakkar om flott resultat!
Faste uttrykk
snakke bort
leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
ikkje snakk bort det barnet seier!
snakke etter munnen
jatte med
snakke for seg
argumentere for saka si
seljarane er gode til å snakke for seg
snakke forbi kvarandre
ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
snakke frampå om
ymte om, byrje å snakke om, nemne
snakke nokon rundt
overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk
;
rundsnakke
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft
;
irettesetje
snakke over seg
tale i ørska
snakke til
vende seg til
politikaren snakkar til heile landet
irettesetje
det nytta ikkje å snakke til bråkmakarane
snakke ut
seie noko som ligg ein på hjartet
dei snakka ut om det dei hadde opplevd
Artikkelside
stong inn
Tyding og bruk
Sjå:
stong
om ball eller puck i visse spel: via målstonga og inn i mål
flaks
(
1
I)
Artikkelside
stong
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stǫng
Tyding og bruk
lang, smal og rett gjenstand av tre, metall
eller liknande
;
stake, staur, stav, stokk
som etterledd i ord som
brekkstong
jernstong
nidstong
vektstong
flaggstong
Døme
det var flagg på alle stengene i bygda
fiskestong
Døme
ho fekk laksen på stong
brukt som etterledd i samansetningar som nemner krydder i form av plantestengel
eller liknande
i ord som
kanelstong
vaniljestong
brukt som etterledd i samansetningar som nemner eit avlangt stykke som noko er forma i
i ord som
lakrisstong
wienerstong
Faste uttrykk
flagge på halv stong
la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
mellom stengene
mellom målstengene
;
på eller i
mål
(
1
I
, 9)
dei hadde ikkje eit skot mellom stengene heile sesongen
stong inn
om ball eller puck i visse spel: via målstonga og inn i mål
flaks
(
1
I)
stong ut
om ball eller puck i visse spel: via målstonga og utanfor mål
uflaks
Artikkelside
helvete
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
helvíti
, av
hel
‘død, dødsrike’ og
víti
‘straff’
Tyding og bruk
stad der dei fortapte blir pinte og straffa hos Djevelen etter døden
Døme
bli pint i helvete
;
himmel og helvete
;
det gjekk til helvete med heile prosjektet
;
ho bad han dra til helvete
;
han er sjefen frå helvete
brukt som bannord
Døme
helvete heller!
kva i helvete vil no han?
noko så inn i helvete dumt!
men for helvete da mann!
i
overført tyding
: uverande, frykteleg stad
Døme
skyttargravene i første verdskrigen var eit reint helvete
;
det er eit helvete å jobbe for henne
Faste uttrykk
faen i helvete
brukt for å uttrykkje sinne
det har eg faen i helvete ikkje gjort
fy til helvete
brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
fy til helvete til flaks!
helvetes forgard
forferdeleg stad eller sinnstilstand
bydelen blir skildra som helvetes forgard
når helvete frys til is
aldri
eller
med svært lite sannsyn
dei reiser nok ikkje heim før helvete frys til is
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100