Avansert søk

21 treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

flaks 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk; av flakse

Tyding og bruk

(uventa) hell
Døme
  • ha flaks;
  • det var berre flaks at ingen vart skadde

flaks 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å flakse (1);
flaksande rørsle
Døme
  • fuglen gjorde nokre flaks

flakse

flaksa

verb

Opphav

samanheng med flagre og flakke

Tyding og bruk

  1. slå med vengene
    Døme
    • kråka flaksar av garde
  2. Døme
    • springe så kleda flaksar
  3. fare uroleg hit og dit;
    Døme
    • ein spelar som flaksar frå klubb til klubb

helvete

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt helvíti, av hel ‘død, dødsrike’ og víti ‘straff’

Tyding og bruk

  1. stad der dei fortapte blir pinte og straffa hos Djevelen etter døden
    Døme
    • bli pint i helvete;
    • himmel og helvete;
    • det gjekk til helvete med heile prosjektet;
    • ho bad han dra til helvete;
    • han er sjefen frå helvete
  2. brukt som bannord
    Døme
    • helvete heller!
    • kva i helvete vil no han?
    • noko så inn i helvete dumt!
    • men for helvete da mann!
  3. i overført tyding: uverande, frykteleg stad
    Døme
    • skyttargravene i første verdskrigen var eit reint helvete;
    • det er eit helvete å jobbe for henne

Faste uttrykk

  • faen i helvete
    brukt for å uttrykkje sinne
    • det har eg faen i helvete ikkje gjort
  • fy til helvete
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til helvete til flaks!
  • helvetes forgard
    forferdeleg stad eller sinnstilstand
    • bydelen blir skildra som helvetes forgard
  • når helvete frys til is
    aldri eller med svært lite sannsyn
    • dei reiser nok ikkje heim før helvete frys til is

snakke

snakka

verb

Opphav

av lågtysk snacken, opphavleg lydord

Tyding og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkast
    Døme
    • snakke saman;
    • snakke med kvarandre;
    • snakke på vegner av fleire;
    • det er ikkje noko å snakke om;
    • vi snakkar om alvorlege hendingar
  2. skravle
    Døme
    • snakke i eit køyr;
    • snakke seg frå noko;
    • ho snakka om barndomen sin
  3. bruke taleevna si
    Døme
    • barnet kunne ikkje snakka enno;
    • snakke russisk;
    • snakke høgt
  4. drøfte
    Døme
    • snakke forretningar
  5. sladre
    Døme
    • dei snakkar om henne over heile byen
  6. brukt i utrop om noko storfelt
    Døme
    • snakk om flaks!
    • du snakkar om flott resultat!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
    • ikkje snakk bort det barnet seier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    argumentere (godt, dårleg) for si sak
  • snakke forbi kvarandre
    ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
  • snakke frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
  • snakke nokon rundt
    overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • snakke til
    • vende seg til
    • irettesetje
  • snakke ut
    seie noko som ligg ein på hjartet

slump

substantiv hankjønn

Opphav

av slumpe

Tyding og bruk

  1. tilfeldig hending;
    (overraskande eller heldig) tilfelle (2)
    Døme
    • det var reine slumpen at eg fann det att
  2. mengd av uviss storleik;
    Døme
    • tene ein slump pengar;
    • det trengst ein god slump flaks
  3. det som er att av noko;
    Døme
    • kjøpe slumpen;
    • drikke slumpane

Faste uttrykk

  • på slump
    på ein tilfeldig måte;
    på måfå
    • lage mat på slump

konto

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk, frå latin computare ‘rekne’; jamfør kontant (2

Tyding og bruk

  1. rekneskap for kunde i bank eller forretning
    Døme
    • pengane står på konto i banken;
    • overtrekkje kontoen
  2. debet- og kreditside i rekneskap
    Døme
    • konto for innkjøp
  3. tilgang til teneste på internett
    Døme
    • ha konto på Twitter

Faste uttrykk

  • føre/skrive på kontoen for
    finne forklaring for;
    kunne bli klassifisert innanfor
    • uhellet må skrivast på kontoen for kommunikasjonssvikt;
    • resultatet kan ein føre på kontoen for flaks
  • skrive noko på kontoen til nokon
    gje nokon skulda for noko
  • sperra konto
    konto som ikkje kan disponerast av eigaren
    • setje inn eit depositum på sperra konto

hell

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå dansk, jamfør norrønt heill ‘varsel, lykke’; samanheng med heil (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • må hell og lykke følgje deg!
    • ha hellet med seg;
    • han prøvde seg med hell i forretningslivet;
    • prøve seg på noko utan hell
  2. Døme
    • det var eit hell at ho ikkje vart med i ulykkesbilen

Faste uttrykk

  • hell i uhell
    heldig hending eller omstende som dempar verknaden av ei ugunstig hending
    • det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom dei uskadde frå ulykka

fy

interjeksjon

Opphav

norrønt fy; lydord som opphavleg etterliknar ein spyttelyd

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje avsky eller klandring
Døme
  • fy for ei lukt!
  • fy skamme deg!

Faste uttrykk

  • fy faen
    brukt for å uttrykkje sinne, avsky eller annan reaksjon
    • fy faen, så ekkelt!
  • fy flate
    brukt til å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy flate, for nokre pappskallar!
  • fy søren
    brukt til å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy søren, som dei åt!
  • fy til grisen
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til grisen, så kjedeleg det er!
  • fy til helvete
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til helvete til flaks!
  • fy til katta
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til katta, så mykje arbeid det er!
  • fy til rakkaren
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til rakkaren, vi er gode!

utruleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er til å tru;
    usannsynleg
    Døme
    • ei utruleg historie;
    • hende utrulege ting;
    • utruleg flaks
  2. brukt som forsterkande adverb: svært
    Døme
    • utruleg godt;
    • utruleg mykje bra folk