Avansert søk

18 treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

fjas

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør fjase

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fare med fjas

Faste uttrykk

  • tant og fjas
    formålslaust påfunn;
    tøys og moro
    • revyen var berre tant og fjas;
    • kaste bort tida på tant og fjas

fjase

fjasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

tant

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin tantum ‘så mykje’

Tyding og bruk

Døme
  • fare med tøv og tant

Faste uttrykk

  • tant og fjas
    formålslaust påfunn;
    tøys og moro
    • revyen var berre tant og fjas;
    • kaste bort tida på tant og fjas

tull 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • gjere noko tull;
  • finne på tull;
  • slutt med dette tullet!
  • kome heilt på tullettulle el. rote seg bort;
  • svare borti tulli hør og heim;
  • gjere noko på tullikkje på alvor;
  • snakke tull;
  • det var berre tull og tøys med han

skøy

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av skøye

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • på skøy
    for moro skuld

spas

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå italiensk spasso ‘tidtrøyte’

Tyding og bruk

moro, spøk
Døme
  • fjas og spas;
  • det vart ein dyr spas

tant og fjas

Tyding og bruk

formålslaust påfunn;
tøys og moro;
Sjå: fjas, tant
Døme
  • revyen var berre tant og fjas;
  • kaste bort tida på tant og fjas

lente

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: skjemt (1;
Døme
  • fare med lenter;
  • lenter og fjas

dikkedarar

substantiv hankjønn

Opphav

truleg fleirtal av dansk eldre dikkeda ‘kitling, fjas’

Tyding og bruk

unødvendige formalitetar eller detaljar;
fiksfakseri
Døme
  • berre gjer det utan fleire dikkedarar;
  • servere mat utan dikkedarar

gant

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • gjere noko på gant