Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

fjøre 2, fjære 2

fjøra, fjæra

verb

Opphav

norrønt fjara

Tyding og bruk

om havvatn: bli lågare ved fjøre (1, 1);
motsett flø (4, 1)
Døme
- det fjørar;
- sjøen fjørar
bli liggjande berr eller på tørt land ved fallande sjø
Døme
- skjeret fjørar;
- båten fjørar opp
ebbe ut;
svinne;
minke
Døme
- dagen fjøra bort;
- livet fjøra ut

fjøre 1, fjære 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fjara, opphavleg ‘det at havet fjernar seg’; samanheng med fjern

Tyding og bruk

periodisk fall i høgda på havvatn;
fallande sjø
Døme
- flod og fjøre påverkar isen i fjordane
lågaste vasstand når sjøen har falle;
lågvatn
Døme
- det er fjøre klokka to
del av strand der sjøen flør og fell
Døme
- livet i fjøra

Faste uttrykk

fjøre sjø
fjøre (1, lågvatn
frå fjell til fjøre
alle stader

fotojakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

jakt (, 3) etter spesielle motiv;

Døme

barna går på fotojakt i fjæra

utfjæra, utfjøra

adjektiv

Tyding og bruk

om sjø: fjæra heilt ned