Avansert søk

86 treff

Nynorskordboka 86 oppslagsord

filosofi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -sofi; opphavleg ‘kjærleik til visdom’

Tyding og bruk

  1. vitskap som vil finne samanhengen og grunnprinsippa i tilværet
  2. filosofisk system
    Døme
    • Spinozas filosofi
  3. Døme
    • filosofien bak skulepolitikken

substans

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, opphavleg ‘det som står under, ber noko’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: det verkelege, konstante;
    indre vesen, kjerne, grunnhått i ein ting
  2. emne, materie, stoff
    Døme
    • kjemisk substans;
    • ein ting med diffus substans
  3. verdi (2), innhald (3) eller liknande
    Døme
    • føredraget var utan substans;
    • historia manglar substans

subjekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av subjicere ‘leggje inn under’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: sansande, tenkjande, viljande eg;
    motsett objekt (1)
  2. i grammatikk: setningsledd som verbalet (1 seier noko om, og som nemner det som er eller gjer noko i aktive setningar, og det som handlinga blir retta mot i passive setningar
    Døme
    • 'jenta' er subjekt i setninga ‘jenta lo’

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanlegvis ‘det’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
    • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt
  • logisk subjekt
    setningsledd som står for den eller det handlande, men som ikkje treng vere identisk med det grammatiske subjektet

utilitarisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

filosofi som verdset ei handling ut frå den nytta ho har for individet eller samfunnet;
nyttefilosofi, nyttemoral

sofist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. omvandrande lærar i Hellas under antikken som underviste i filosofi og la stor vekt på retorikk og argumentasjon
  2. person som villeier andre ved hjelp av spissfindige argument og logiske feilslutningar;
    ein som legg vekt på uviktige detaljar;

tenking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å tenkje;
    Døme
    • vere god til abstrakt tenking;
    • dei er mest opptekne av rasjonell tenking
  2. Døme
    • moderne politisk tenking;
    • ideen kjem frå tidleg historisk tenking

-sofi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk sophia ‘visdom’ av sophos; sjå -sof

Tyding og bruk

brukt til å lage substantiv som står for ei lære, åndsretning og liknande; til dømes antroposofi, filosofi og teosofi

filosofisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld filosofi (1)
    Døme
    • filosofisk doktorgrad
  2. Døme
    • filosofisk ro

filosofere

filosofera

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • filosofere over livet

filosof

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -sof

Tyding og bruk

person med filosofi (1) som fag