Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 87 oppslagsord

filosofi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -sofi; opphavleg ‘kjærleik til visdom’

Tyding og bruk

  1. vitskap som vil finne samanhengen og grunnprinsippa i tilværet
  2. filosofisk system
    Døme
    • Spinozas filosofi
  3. Døme
    • filosofien bak skulepolitikken

brennande

adjektiv

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

  1. som brenn
    Døme
    • eit brennande hus;
    • ein brennande fakkel;
    • under Spanias brennande sol
    • brukt som adverb:
      • brennande varm kaffi;
      • det var brennande heitt ute
  2. prega av sterke kjensler;
    intens
    Døme
    • brennande lyst;
    • brennande interesse;
    • ho hadde eit brennande ynske;
    • sjå på nokon med eit brennande blikk;
    • ha eit brennande hjarte for alle som lid
    • brukt som adverb:
      • vere brennande harm;
      • han var brennande oppteken av filosofi
  3. særs viktig;
    maktpåliggjande, presserande
    Døme
    • eit brennande spørsmål;
    • ta opp ei brennande sak
    • brukt som adverb:
      • saka er framleis brennande aktuell
  4. brukt forsterkande: svært stor, sterk
    Døme
    • i ein brennande fart
    • brukt som adverb: særs, svært, veldig;
      jamfør brenn- (2)
      • han fór brennande fort ut døra

rasjonalistisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller høyrer til den filosofiske eller teologiske rasjonalismen
    Døme
    • rasjonalistisk filosofi;
    • rasjonalistisk bibelkritikk
  2. som gjeld eller er basert på fornufta og forstanden;
    Døme
    • leve i ei rasjonalistisk og sekularisert tid

primitivisme

substantiv hankjønn

Opphav

av primitiv

Tyding og bruk

retning innan kunst og filosofi som søkjer attende til det enkle, opphavlege og urørte

platonisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. åndeleg, ikkje sanseleg (2);
    utan erotikk
    Døme
    • platonisk kjærleik;
    • platoniske ekteskap
  2. i filosofi: som høyrer til eller stemmer med Platons lære

oversetning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i filosofi: den av dei to føresetnadene i ein syllogisme som inneheld hovudomgrepet
  2. i språkvitskap: setning som ei leddsetning beinveges er ein del av (som setningsledd eller del av eit setningsledd);
    jamfør heilsetning

operator

substantiv hankjønn

Uttale

åperaˊtor, i fleirtal åperaˊtorar; åperatoˊrar

Tyding og bruk

  1. i filosofi: symbol for ein konstant som bind ein fri variabel i logiske formlar
  2. rekneoppskrift som syner kva for matematiske operasjonar ein skal gjere

nyrealisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. periode i norsk litteratur frå om lag 1905 til 1950, prega av realistisk og samfunnsengasjert litteratur
  2. retning innan italiensk film etter andre verdskrigen;
  3. retning innan biletkunsten som oppstod i Frankrike rundt 1920
  4. nemning for retningar innanfor nyare britisk og amerikansk filosofi

irrasjonalisme

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rasjonalisme

Tyding og bruk

i filosofi: oppfatning som ikkje kviler på fornuft og røynsle; jamfør rasjonalisme

motseiingsprinsipp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i filosofi og logikk: grunnleggjande logisk tanke om at ein påstand og negasjonen av han ikkje kan vere sanne samstundes;