Avansert søk

160 treff

Nynorskordboka 160 oppslagsord

feste 2

festa

verb

Opphav

norrønt festa

Tyding og bruk

  1. gjere fast ved å binde, stifte, lime, knyte eller liknande
    Døme
    • feste båten;
    • feste biletet på veggen;
    • ankeret festa seg ikkje i botnen
  2. i overført tyding: holde fast;
    Døme
    • feste blikket på kvarandre;
    • feste lit til systemet;
    • feste noko i minnet
  3. bygsle (1) tomt eller jord
    Døme
    • feste gard
  4. om eldre forhold: ta i teneste;
  5. om eldre forhold: trulove (seg med);
    jamfør trulove seg
    Døme
    • feste seg;
    • feste ei kvinne

Faste uttrykk

  • feste til/på papiret
    skrive ned
    • han festa tankane sine til papiret;
    • avtalen er festa på papiret
  • feste seg
    ta teneste
  • feste seg ved
    leggje merke til;
    leggje vekt på

feste 3

festa

verb

Opphav

av fest (3

Tyding og bruk

halde eller vere med på fest (3, 2);
Døme
  • dei festa heile natta;
  • vere fæl til å feste

fest 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt festr; av fast

Tyding og bruk

fest 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt festr; same opphav som fest (1

Tyding og bruk

landtau eller fangline til å feste båt med

feste 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fast

Tyding og bruk

  1. stad eller punkt der ein festar eller får fast noko;
    fast underlag
    Døme
    • få feste med handa;
    • finne feste for foten;
    • skismurning som gjev godt feste;
    • det hender at eit og anna feste ryk
  2. i overført tyding: noko stabilt å halde seg til;
    støtt grunnlag;
    Døme
    • finne eit feste i livet
  3. skaft eller handtak på sverd og liknande
  4. leige av jord eller tomt;
    Døme
    • få feste på garden

tjor

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tjóðr

Tyding og bruk

kjetting eller tau festa frå påle eller vegg til ein av føtene eller halsen på eit husdyr som beiter, slik at dyret berre kan beite på eit avgrensa område
Døme
  • gå i tjor

skulderpute

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

pute festa på innsida av skuldra på eit plagg

spikre

spikra

verb

Opphav

av spikar

Tyding og bruk

  1. feste med spikar;
    slå i spikar
    Døme
    • spikre fast ei fjøl;
    • spikre igjen ei dør;
    • ho spikrar saman ei kasse;
    • dei hamra og spikra
  2. i overført tyding: fastleggje
    Døme
    • spikre ei avtale;
    • programmet for arrangementet er spikra

Faste uttrykk

  • sitje/stå som spikra
    • sitje fast;
      stå heilt urørleg
      • vindauget sat som spikra;
      • ho står som spikra i døropninga
    • vere festa i minnet
      • opplevingane frå krigen sit som spikra

erindring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. del av medvitet som kan kalle fram førestillingar om noko ein har opplevd;
    Døme
    • det festa seg i erindringa at faren døydde brått
  2. førestilling om noko ein har opplevd;
    det ein minnest;
    Døme
    • dei eldre har mange erfaringar og erindringar
  3. i fleirtal: memoarar
    Døme
    • gje ut erindringane sine

på teip

Tyding og bruk

Sjå: teip
Døme
  • brullaupet vart festa til teip;
  • eg har heile intervjuet på teip