Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 50 oppslagsord

fangst

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; av fange (3

Tyding og bruk

  1. det å fange (3, 1), særleg vilt og sjødyr, til føde eller anna utnytting
    Døme
    • jakt, fiske og fangst;
    • drive fangst på sel
  2. noko som er fanga, særleg småvilt, fisk og sjødyr til føde;
    Døme
    • få store fangstar av torsk;
    • selje heile fangsten
  3. i overført tyding: noko ein har oppnådd eller fått tak i

fangste

fangsta

verb

Tyding og bruk

drive fangst
Døme
  • fangste på sel

bruk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som bruk (1

Tyding og bruk

  1. sjølvstendig driven gard;
    særskilt skyldsett del av eit hovudbøle
    Døme
    • ein storgard med ni bruk
  2. (større) industriverksemd
  3. reiskap til fiske eller fangst
    Døme
    • nattstått bruk

ishavsfangst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fangst i arktiske område

lute 3, lùte

luta, lùta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hluta; av lott

Tyding og bruk

  1. Døme
    • lute sund ein stokk
  2. Døme
    • lute bort
  3. tildømme ein lut

Faste uttrykk

  • lute seg inn
    krevje sin part av ein fangst eller liknande
  • lute ut
    dele ut i luter

lute seg inn

Tyding og bruk

krevje sin part av ein fangst eller liknande;
Sjå: lute

bifangst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fangst av andre fiskeslag enn det ein hovudsakleg fiskar etter
Døme
  • det er tillate 10 % blåkveite som bifangst

kyststasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

utgangspunkt, hamn for fangst, transport og anna verksemd langs ein kyst

kveitefangst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fangst av kveite (1

kronår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

år som gjev uvanleg rik grøde, fangst eller liknande
Døme
  • frå uår til kronår