Avansert søk

Nynorskordboka 14 oppslagsord

føl

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fyl

Tyding og bruk

unge av hest;

føle 1

føla

verb

Tyding og bruk

om hoppe: føde, få føl;

Døme

merra har føla

føle 1

føla

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

granske ved å ta på;
kjenne (2, 4)
Døme
- føle med fingrane på tøyet
merke med sansane;
kjenne (2, 2) (på), sanse
Døme
- føle svolt;
- føle fysisk ubehag;
- føle seg sjuk;
- føle nauda på kroppen
merke i hugen;
kjenne (2, 3) i sitt indre
Døme
- føle på seg at det blir regn;
- føle sorg og sakn;
- føle ansvar;
- føle seg glad;
- det kan følast urettferdig

Faste uttrykk

føle for
ha lyst til
føle med
ha medkjensle med (nokon)
føle på kroppen
oppleve direkte, i praksis
føle seg fram
prøve seg fram;
trivle seg framover
til å ta og føle på
handgripeleg, konkret;
tydeleg, opplagd
spenninga er til å ta og føle på før kveldens kamp

fylje 2, følje 2

fylja, følja

verb

kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

få føl;

føle (, fole (

Døme

merra har fylja

fole 2

fola

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fola

Tyding og bruk

om hoppe: få føl, føde;

Døme

Bruna har fola

folunge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hest i sitt første leveår;

Døme

ein vilter folunge

hingsteføl, hingstføl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

føl av hankjønn

fylje 1, følje 1

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

ung merr;

føltung

adjektiv

Tyding og bruk

om merr: som går med føl;

frums 2

adjektiv

Tyding og bruk

Døme

frums unge, kalv, føl

Side 1 av 2

Resultat per side: