Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
120 treff
Nynorskordboka
120
oppslagsord
ele
2
II
ela
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
regne
eller
snøe med byer
Artikkelside
ele
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
el
(
1
I)
Tyding og bruk
eling
(1)
,
bye
eling
(2)
,
ri
(
1
I)
Artikkelside
kyrie eleison
substantiv
inkjekjønn
Uttale
kyˊrie eleˊisån
Opphav
frå
gresk
‘Herre, miskunne oss’
;
jamfør
kyrkje
(
1
I)
Tyding og bruk
bøn som blir sungen når høgmessa byrjar
Artikkelside
el
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
él
Tyding og bruk
bye
med nedbør
;
skur
(
1
I)
,
eling
(1)
som etterledd i ord som
regnel
snøel
ri
(
1
I
, 1)
;
lune
(
1
I
, 2)
Artikkelside
el
2
II
forkorting
Opphav
frå
svensk
Tyding og bruk
forkorting for
elektrisk
,
elektrisitet
eller
elektro-
Artikkelside
ale
2
II
ala
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
ala
Tyding og bruk
fø (opp, fram)
;
fostre
(
3
III
, 1)
(opp)
;
jamfør
avle
(
2
II)
Døme
ale opp krøter
;
ale seg til ei ny ku
dyrke fram
Døme
ale frukttre
Faste uttrykk
ale fram
fø, dyrke eller avle fram
ale fram tomatar
;
ale fram ein ny sauerase
ale på
fø på
denne kalven er ikkje noko å ale på
tenkje (ut), bryggje på
;
planleggje
ale på hemn
ale til seg
lokke til seg
Artikkelside
elje
elja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
ale
(
2
II)
Tyding og bruk
ale, fostre (opp)
Døme
elje opp dyr
Artikkelside
tvenn
,
tvinn
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
tvennr, tvinnr
;
samanheng
med
tvi-
Tyding og bruk
dobbel
;
særleg
i
fleirtal
:
to
(
3
III)
Døme
gjere noko
tvenne
gonger
el.
gongene
;
det tok seg opp att
tvenne
vender
el.
vendene
–
to gonger
Artikkelside
syn
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sýn
;
same opphav som
sjon
Tyding og bruk
evne til å sjå
;
synssans
Døme
ha godt syn
;
dimmast på synet
det å sjå, få auge på
Døme
ved synet av noko
;
få syn for segn
–
få sjå sjølv at noko verkeleg er slik ein har høyrt
;
for syns skuld
–
på liksom
noko som ein ser
;
openberring
Døme
det var eit trist syn
;
det var eit syn eg seint vil gløyme
noko særs
eller
merkeleg å sjå
;
vedunder
ho var så ven at det var eit syn
særleg
femininum: noko som viser seg for det indre auget
;
openberring
,
visjon
store syner openberra seg for henne
berre femininum
fleirtal
:
sanseville
,
synkverving
,
hallusinasjon
sjå syner
auge
(
1
I)
;
andlet
,
fjes
,
åsyn
Døme
få sola midt i synet
;
sjå beint i synet på ein
;
seie det beint i synet på ein
oppfatning
,
synsmåte
Døme
ha eit anna syn på saka
høve til å sjå,
sikt
(
2
II
, 1)
Døme
det var godt syn i dag
høve i det heile
eg ser (meg) ikkje syn med
el.
på å gjere det
Artikkelside
tvertfor
adverb
Tyding og bruk
på tverke
;
bakvend
,
utgjord
Døme
alt er
el.
går så tvertfor i dag
som
ubøyeleg
adjektiv
:
umedgjerleg
,
vrang
Døme
enn å vere så tvertfor!
Artikkelside
1
2
3
…
12
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100