Avansert søk

24 treff

Nynorskordboka 24 oppslagsord

ekkel

adjektiv

Opphav

av tysk ekel

Tyding og bruk

  1. som gjev ei kjensle av ubehag og avsky;
    Døme
    • mjølka var vorten sur og ekkel;
    • brusen har ein ekkel ettersmak;
    • vatnet hadde ein ekkel brunfarge
  2. som er vanskeleg å stille seg til;
    Døme
    • ei ekkel sak;
    • vere plaga med ein ekkel hoste;
    • eg fekk ei ekkel kjensle da eg såg at han hadde ringt
  3. Døme
    • ikkje ver så ekkel!
    • hovudpersonen blir drepen av ein ekkel skurk

krype

krypa

verb

Opphav

norrønt krjúpa

Tyding og bruk

  1. om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
    Døme
    • ormen kraup bortover
  2. om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å krype (1);
    røre seg på alle fire;
    Døme
    • krype på alle fire;
    • krype gjennom vindauget;
    • ho er alt kropen i seng
  3. røre seg tungt og seint
    Døme
    • bilen kraup opp bakken;
    • temperaturen har krope oppover dei siste dagane
  4. om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
  5. dra seg saman;
    Døme
    • plagget kraup i vask;
    • krype saman i redsle
  6. te seg audmjukt;
    Døme
    • krype for sjefen
  7. ha ei ekkel kjensle;
    Døme
    • kjenne kor det kryp oppetter ryggen

Faste uttrykk

  • alt som kan krype og gå
    alle folk
    • alt som kunne krype og gå, var møtt fram
  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • ein må lære å krype før ein kan gå
    ein må lære det mest grunnleggjande først
  • krype til krossen
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist

uhumsk

adjektiv

Opphav

etterleddet samanheng med norrønt húm ‘skyming’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • uhumskt vatn
  2. Døme
    • uhumske forhold

uhamsleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. vanskeleg eller tungvinn å handtere;
    utenleg, upraktisk;
    Døme
    • sverda var tunge og uhamslege
  2. rotete, slurvete;
    uflidd, ustelt;
    Døme
    • uhamslege klede;
    • gå sjuskete og uhamsleg
    • brukt som adverb:
      • vere uhamsleg kledd
  3. ekkel, utriveleg
    Døme
    • ei uhamsleg kjensle

ufyseleg

adjektiv

Tyding og bruk

som gjev ei kjensle av ubehag eller avsky;
motbydeleg, ulikleg, ekkel
Døme
  • ufyseleg mat;
  • ufyseleg vêr;
  • ufyseleg arbeid;
  • ein ufyseleg fyr
  • brukt som adverb:
    • ufyseleg stygg

spitig

adjektiv

Tyding og bruk

hånande, spotsk;
Døme
  • vere ekkel og spitig

lumpen

adjektiv

Opphav

frå tysk , av Lump, opphavleg ‘person kledd i filler, usling’; samanheng med lump

Tyding og bruk

Døme
  • at du kan vere så lumpen!
  • brukt som adverb:
    • det var lumpe gjort

kulten 2

adjektiv

Opphav

i tydingane ‘halvroten’ og ‘ekkel’ truleg av kolten; av kult (2

Tyding og bruk

  1. tjukkfallen
    Døme
    • torsken er kulten
  2. som har lett for å kulte (2)
    Døme
    • båten er kulten
  3. Døme
    • fisken er kulten

krekseleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det såg krekseleg ut

vemjeleg, vemmeleg

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • vemjeleg lukt, smak;
  • osten var full av vemjeleg makk;
  • ein vemjeleg fyr;
  • ein vemjeleg situasjonpinleg;
  • ikkje ver vemjeleginnpåsliten, spydig