Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

eign

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt eign; samanheng med eige (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kaste eign på noko
  2. (jord)eigedom;
    (dyrverdig) eignelut

eigne

eigna

verb

Opphav

norrønt eigna ‘gje til eige’; samanheng med eige (2 og eigen

Faste uttrykk

  • eigne seg
    vere eigna;
    passe (5, høve (2
    • boka eignar seg ikkje for barn;
    • eigne seg som lærar
  • eigne til seg
    ta i eige;
    ta opp i seg;
    tileigne seg

eigedom

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør norrønt eign femininum

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dette er all min eigedom
  2. jordstykke, ofte med hus, som ein eig
    Døme
    • ein gild eigedom;
    • tillate ferdsel på eigedomen

Faste uttrykk

  • fast eigedom
    jord, hus og liknande;
    til skilnad frå lausøyre
    • overta ein fast eigedom