Avansert søk

194 treff

Nynorskordboka 194 oppslagsord

egg 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt egg; same opphav som tysk Ecke ‘kant, hjørne’

Tyding og bruk

  1. kvesst kant på skjere-, hogg- og stikkreiskap
    Døme
    • skjerande verktøy må ha kvass egg
  2. kvass fjellrygg;
    øvre kant av ein fjellkam
  3. lang rygg i havbotnen;
    ytterkant av ein banke
    Døme
    • fiske på egga

egg 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt egg

Tyding og bruk

  1. rundvoren ting med hardt skal eller mjuk hinne omkring ei eggcelle og næringsemne i halvt flytande form
    Døme
    • både fuglar og insekt legg egg;
    • hønene verp egg;
    • linerla ligg på egga;
    • egga blir klekte om våren
  2. egg (2, 1) av høns, brukt som matvare;
    Døme
    • steikt egg og bacon;
    • vil du ha blautkokt eller hardkokt egg?
    • ei kake med mykje egg
  3. noko som er forma som eit egg (2, 1)
    Døme
    • påskepynt med egg av isopor
  4. kjønnscelle hos kvinne eller hodyr;

Faste uttrykk

  • columbi egg
    (etter namnet til Kristoffer Columbus, 1451–1506, fordi han skal ha fått eit egg til å stå på enden ved å knuse spissen mot bordet) enkel, men genial løysing
  • egget vil lære høna å verpe
    den urøynde vil ta den røynde i skule
  • leggje alle egga i éi korg
    satse alt på éi moglegheit
    • det er ikkje klokt av ei verksemd å leggje alle egga i éi korg
  • som plomma i egget
    så godt som ein kan ha det;
    svært godt
    • ha det som plomma i egget;
    • ho treivst som plomma i egget

eggje, egge

eggja, egga

verb

Opphav

norrønt eggja; av egg (1

Tyding og bruk

  1. setje egg (1, 1);
    Døme
    • eggje ljåen
  2. Døme
    • eggje sansane;
    • han eggja folk til å feire;
    • eggje nokon til strid;
    • eggje opp folket

temperafarge

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

farge med emulsjon av til dømes egg, olje eller voks, brukt til måling (2, 2)

øksegg

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

skarp egg (1, 1) i den eine enden (sjeldan i båe endar) av øksehovudet

verpe 2

verpa

verb

Opphav

norrønt verpa, eigenleg ‘kaste’

Tyding og bruk

om fugl, særleg høne: leggje egg
Døme
  • høna verp sjeldan meir enn eitt egg om gongen

Faste uttrykk

  • egget vil lære høna å verpe
    den urøynde vil ta den røynde i skule

vassglas

substantiv inkjekjønn

Opphav

i tyding 2 etter tysk

Tyding og bruk

  1. glas (4) til å drikke (vatn) av, glas (4) med vatn
    Døme
    • setje fram karaffel og vassglas
  2. tjuktflytande, vassklart stoff av natrium- og kaliumsalt i vassløysning
    Døme
    • lagre egg i vassglas

Faste uttrykk

  • storm i eit vassglas
    stort oppstyr utan grunn

tviegga

adjektiv

Tyding og bruk

som har egg (1, 1) på begge sider
Døme
  • eit tviegga sverdòg: noko som har både heldige og uheldige sider, noko som kan slå tilbake på ein

toegga 1

adjektiv

Opphav

av egg (1

Tyding og bruk

steikje, steike

steikja, steika

verb

Tyding og bruk

  1. lage til mat med sterk varme og utan vatn;
    til skilnad frå koke (2, 2)
    Døme
    • steike fisk;
    • steike flesk i panne;
    • ho steikjer brødet i omnen;
    • dei steikte lam på spidd
    • brukt som adjektiv:
      • steikt egg;
      • steikt makrell
  2. brukt i kraftuttrykk og banning:
    Døme
    • fanden steikje!
    • dei kan faen steikje prøve seg!
  3. utsetje for sterk varme
    Døme
    • sitje og steike seg i sola
  4. om varmekjelde: gje frå seg sterk varme;
    jamfør steikjande
    Døme
    • sola steikte heile dagen

Faste uttrykk

  • banne og steikje
    banne kraftig
    • han banna og steikte i telefonen
  • steikje i sitt eige feitt
    bli ramma av eigne tiltak