Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

dykkar 1, dukkar

substantiv hankjønn

Opphav

av dykke

Tyding og bruk

  1. person med dykking som yrke eller hobby
  2. fugl som kan dykke

dykkar 2, dokkar

determinativ possessiv

Tyding og bruk

form av de som uttrykkjer possessiv (1
Døme
  • er det forskjell på korleis de og foreldra dykkar snakkar?

dykke

dykka

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som dukke

Tyding og bruk

la seg søkkje ned under vassflata, særleg for å gjere noko under vatn;
Døme
  • dykke etter skipsvrak;
  • det vart dykka i hamna

Faste uttrykk

  • dykke ned i
    fordjupe seg i
    • han dykka ned i slektshistoria si

dykkardrakt, dukkardrakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

drakt for dykkarar;
Døme
  • ein dykkar i dykkardrakt;
  • luftapparata på dykkardraktene

perlefiskar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som dykkar etter perlemuslingar;

lappedukkar

substantiv hankjønn

Opphav

av lapp (1 i tydinga ‘nedhengande flik’

Tyding og bruk

eldre nemning for dykkar (1, 2)

D.M.

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for Dykkar Majestet

nåde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt náð ‘fred, vern, nåde’

Tyding og bruk

  1. i religiøst språk: Guds kjærleik og miskunn
    Døme
    • Vårherre, sjå i nåde til oss!
    • forkynne synd og nåde
  2. Døme
    • be om nåde;
    • dei viste ingen nåde mot motspelarane
  3. i jus: minking av eller fritak for straff
    Døme
    • den dømde søkte om nåde
  4. om eldre eller utanlandske forhold: brukt i tiltale til og omtale av adeleg eller geistleg person
    Døme
    • Dykkar nåde

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    som er svært evnerik
    • ein kunstnar av Guds nåde
  • avskjed i nåde
    avgang etter oppnådd aldersgrense eller etter søknad
    • ho fekk avskjed i nåde
  • finne nåde for nokons auge
    bli godteken av nokon
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leve på nåde
    vere avhengig av velvilje frå andre
  • på nåde og unåde
    utan vilkår
  • ta til nåde att
    gje tilgjeving og oppreising

majestet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin maiestatis, genitiv av maiestas ‘stordom’, av maior ‘større’

Tyding og bruk

tittel for fyrstar og ektemakane deira
Døme
  • Hans Majestet Kongen;
  • Hennar Majestet Dronninga;
  • Dykkar Majestet

Faste uttrykk

  • i einsam majestet
    utan selskap;
    aleine
    • sitje i einsam majestet på rommet sitt

undergitt

adjektiv

Tyding og bruk

utan samsvarsbøying som predikativ; sjå undergjeven
  1. Døme
    • herren og hans undergitte;
    • undergitte tenestemenn;
    • alle er undergitt lovene, Guds vilje;
    • vere undergitt leiaren
  2. undergjeven (2), audmjuk, lydig
    Døme
    • Dykkar undergitte NNforelda, i brev