Avansert søk

4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

dukkert

substantiv hankjønn

Opphav

av dukke og -ert

Tyding og bruk

  1. neddukking i vatn;
    Døme
    • ta seg ein dukkert
  2. audmjukande skrape
    Døme
    • gje nokon ein dukkert

ufrivillig, ufriviljug

adjektiv

Tyding og bruk

  1. mot eigen vilje;
    Døme
    • ein ufrivillig dukkert;
    • ufrivillig fangenskap
  2. utan medvite føremål;
    Døme
    • han er ufrivillig komisk

oppkvikkande

adjektiv

Tyding og bruk

som kvikkar opp;
forfriskande
Døme
  • ein oppkvikkande dukkert

-ert

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

suffiks brukt i enkelte lånord til å lage substantiv av verb, adjektiv eller andre substantiv;
i ord som dukkert, prylert og sprettert