Avansert søk

29 treff

Nynorskordboka 29 oppslagsord

drivkraft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. kraft som held i gang eit maskineri
    Døme
    • nytte elektrisk drivkraft
  2. det eller den som får noko til å skje eller får nokon til å handle på ein bestemt måte;
    grunn til at ein gjer noko;
    Døme
    • eg har ei stor indre drivkraft til å jobbe med det eg brenn for;
    • han har vore drivkrafta i arbeidet

reim

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt reim

Tyding og bruk

  1. strimmel av lêr eller skinn (med spenne og hol)
    Døme
    • bere noko i ei reim
  2. endelaust band av lêr, tekstil eller liknande til overføring av drivkraft

Faste uttrykk

  • ha ei reim av huda
    ha ein snev av eit lyte eller ein skavank
  • køyre det reimar og tøy kan halde
    gjere noko så fort reiskapen kan tole
  • skjere breie reimar av ryggen
    straffe nokon;
    la nokon betale dyrt

nerve

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nervus, opphavleg ‘sene’

Tyding og bruk

  1. streng eller bunt av strenger som går ut frå hjernen og ryggmergen og fører sanseinntrykk og rørsleimpulsar til og frå kroppen elles
    Døme
    • skade ein nerve
  2. i botanikk: streng i eit blad som mellom anna leier vatn og næringsstoff
  3. kjerne i noko;
    Døme
    • nerven i framlegget er kravet om jamstilling
  4. Døme
    • det er nerve i romanen;
    • det var nerve i spelet hans

Faste uttrykk

  • gå på nervane
    irritere nokon sterkt
    • den høge musikken går meg på nervane
  • ha frynsete/tynnslitne nervar
    vere nervøs, særleg etter ei påkjenning
    • opplevinga gav meg frynsete nervar;
    • dei fekk tynnslitne nervar av den vanskelege jobben
  • ha nervar
    vere nervøs
    • ho hadde nervar før talen
  • ha nervar av stål
    vere kald og roleg når ein blir utsett for påkjenningar
  • ha sterke nervar
    ikkje lide av nervøsitet
  • ikkje ha/eige nervar
    vere kald og roleg
    • eg har vanlegvis ikkje nervar når eg står på scena;
    • ho åtte ikkje nervar
  • nervane står/er på høgkant
    det å vere nervøs
    • nervane hennar står på høgkant;
    • det er forståeleg at nervane er på høgkant i leiinga
  • treffe ein nerve
    treffe noko viktig
    • boka trefte ein nerve hjå lesarane

drive 3

driva

verb

Opphav

norrønt drífa

Tyding og bruk

  1. hamre eller trykkje på plass;
    Døme
    • drive inn ein spikar;
    • drive ned ein påle
  2. bli ført av stad av vind, straum eller liknande;
    Døme
    • båten dreiv mot land;
    • skodda driv inn frå havet;
    • isflaka dreiv inn i fjorden;
    • snøen dreiv inn gjennom vindauget
    • brukt som adjektiv
      • ei drivande mine;
      • dei såg ein pingvin på eit drivande isflak
  3. halde i gang ei verksemd eller liknande;
    vere leiar for;
    jamfør drift (1)
    Døme
    • drive gardsbruk;
    • ho som dreiv etterforskinga av drapet;
    • dei dreiv sitt eige firma
  4. gjere jamleg;
    halde på med;
    utføre
    Døme
    • drive forsking ved klinikken;
    • bestefaren min dreiv som smed
  5. få til å flytte seg vekk;
    Døme
    • drive dyra til fjells;
    • mange tusen personar vart drivne på flukt;
    • dei prøvde å drive soldatane ut frå området;
    • drive tilbake ein påstand
  6. vere drivkraft for;
    få til å skje
    Døme
    • vatnet driv turbinen;
    • dei som dreiv fram revolusjonen;
    • det var kjærleiken til faget som dreiv dei
    • brukt som adjektiv
      • ho er den drivande krafta i arbeidet
  7. presse til sterk yting;
    bringe til eit visst stadium;
    Døme
    • drive arbeidsfolket for hardt;
    • dei dreiv oss til å gjere det;
    • ho dreiv gjennom lovframlegget;
    • drive prisane i vêret;
    • bli driven til vanvit;
    • vi dreiv spøken for langt
  8. gå rundt utan eit bestemt mål eller ærend;
    gå makeleg, slentre;
    Døme
    • drive att og fram;
    • gå og drive i gatene
  9. brukt for å uttrykkje at ei handling går føre seg akkurat no, eller at ho held eller heldt fram over eit lengre tidsrom;
    Døme
    • dei driv og legg ned butikkar overalt;
    • ho driv og skrapar is av ruta;
    • vi har drive og måla huset dei siste vekene

Faste uttrykk

  • drivande hundar
    hunderasar som er spesielt godt eigna til å spore opp og jage vilt;
    hundar som jaktar på vilt ved å forfølgje det
  • drive dank
    vere utan arbeid eller sysselsetjing;
    late seg;
    dovne seg
    • drive dank heile ferien;
    • eg vil ikkje bli gåande og drive dank heile livet
  • drive det langt
    nå langt innanfor eit felt eller i eit yrke
    • han kunne ha drive det langt i tennis;
    • dei siste åra har dei drive det langt i å utvikle teknologi for utnytting av vasskraft
  • drive det til
    arbeide seg fram;
    oppnå, bli
    • drive det til som journalist;
    • eg burde ha drive det til noko større og gjort han stolt
  • drive fram
    dyrke i kunstig klima
    • drive fram blomstrar
  • drive med
    • vere sysselsett med;
      arbeide med
      • kva driv du med for tida?
      • drive med eksport
    • gjere jamleg eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
      • drive med handball;
      • drive med narkotika
    • halde på med;
      gjere;
      drive på med
  • drive på
    arbeide hardt;
    halde fram
    • dei dreiv på som aldri før;
    • han aksepterte ikkje avslaget og dreiv på
  • drive på med
    halde på med;
    gjere;
    drive med (3)
    • få drive på med det ein liker best
  • drive seg
    • presse seg sjølv til å gjennomføre;
      arbeide hardt
      • det er ikkje sunt å drive seg sjølv så hardt
    • flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte frå bakken eller anna underlag
      • kvithaien driv seg gjennom vatnet ved å slå med den kraftige halen
  • drive til
    slå til
    • han dreiv til konkurrenten med fiskestonga

drift

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt drift; av drive (3

Tyding og bruk

  1. det å halde i gang eit selskap, ein institusjon eller liknande;
    Døme
    • stå for den daglege drifta;
    • vere i drift;
    • stanse drifta;
    • dyr i drift;
    • drifta av ferjesambandet
  2. Døme
    • det er slik drift i han!
  3. Døme
    • gjere noko av eiga drift;
    • følgje driftene sine
  4. flokk med dyr som flyttar seg samla
    Døme
    • ei drift av reinsdyr
  5. ukontrollert rørsle på grunn av straum eller vind
    Døme
    • skipet kom i drift i uvêret;
    • det var stor drift i isflaka

Faste uttrykk

  • i drift
    som har mista den sosiale og moralske forankringa
    • sårbare ungdommar i drift;
    • politiet møter ofte ungdom i drift

tildriv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

grunn til at ein gjer noko;
Døme
  • gjere noko av eige tildriv

tilskuv

substantiv hankjønn

Opphav

av skuv (1

Tyding og bruk

Døme
  • gje tilskuv til vidare gransking

spore 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt spori; samanheng med spor (1

Tyding og bruk

  1. taggete hjul festa til hælen på ein ridestøvel
    Døme
    • gje hesten av sporane
  2. i overført tyding: drivkraft (2), stimulans (2)
    Døme
    • vere ein spore til auka innsats
  3. klo på innsida av mellomfoten hos hønsefuglhannar

kraftoverføring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. overføring av kraft
    Døme
    • elektrisk kraftoverføring;
    • kraftoverføringa frå motor til drivhjul
  2. del av eit køyretøy som (produserer og) overfører drivkraft til hjula og driv køyretøyet framover;

katalysator

substantiv hankjønn

Uttale

katalysaˊtor, i fleirtal katalysaˊtorar eller  katalysatoˊrar

Opphav

nylaging av katalyse

Tyding og bruk

  1. stoff som har evne til å setje fart i eller seinke kjemiske reaksjonar utan at det sjølv blir forbrukt;
    jamfør inhibitor
  2. i overført tyding: utløysande faktor, drivkraft
    Døme
    • krisa vart ein katalysator for nye krefter
  3. i motor: system som reinsar avgassane i bilmotorar og liknande ved katalyse
    Døme
    • katalysator i bil har vore påbode sidan 1989