Avansert søk

100 treff

Nynorskordboka 100 oppslagsord

dess 3, di

adverb

Opphav

av dess (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho sa lite, men tenkte dess meir

Faste uttrykk

  • dess … dess …
    • brukt ved samanstilling av to komparativar
      • dess galnare, dess betre
    • brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • dess lenger dei gjekk, dess varmare vart det
  • jo … dess …
    • brukt ved samanstilling av to komparativar
      • jo før, dess betre
    • brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil

di 1

subjunksjon

Opphav

norrønt þ(v)í; opphavleg dativ av det (2

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak;
Døme
  • di dei kom for seint, fekk dei ikkje plass

di 2

adverb

Opphav

same opphav som di (1

Tyding og bruk

Døme
  • det var di dei ikkje ville vere her

die 2

dia

verb

Opphav

frå germansk; samanheng med gresk thele ‘brystvorte’

Tyding og bruk

  1. suge mjølk av mora;
    få bryst
  2. la spedbarn eller dyreunge få die (2, 1);
    gje bryst;

din

determinativ possessiv

Opphav

norrønt þinn, þín, þitt, þínir

Tyding og bruk

  1. som adjektiv, ved eigedoms- og tilhøyrsleforhold:; jamfør du
    Døme
    • er dette bilen din?
    • er du på rommet ditt?
    • kva heiter mor di?
    • føresett:
      • det er di eiga skuld
    • føresett med trykk:
      • er det mi eller di bok?
    • som substantiv:
      • hels dine!familien din e l;
      • ikkje sjå skilnad på mitt og ditt
  2. i tiltale føre eit substantiv (oftast skjellsord) med tyding du
    Døme
    • din tufs!

feie

feia

verb

Opphav

av lågtysk vegen, norrønt fægja ‘gjere rein’; samanheng med fager

Tyding og bruk

  1. sope, reingjere med kost eller liknande
    Døme
    • feie pipa
  2. Døme
    • feie andre til side
  3. Døme
    • feie forbi

Faste uttrykk

  • feie av
    avvise (litt bryskt)
  • feie for eiga dør
    ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
    • ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg;
    • fei for di eiga dør!
  • feie noko under teppet
    skyve problem eller liknande unna
  • nye kostar feiar best
    nye folk er ivrige og flinke i arbeidet

brutter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • kan eg låne jakka di, brutter?
  • brutteren går i tredje klasse

stalldør

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. dør i ein stall (1)
  2. Døme
    • stalldøra di står open

spørje

spørja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt spyrja ‘følgje spor, granske’

Tyding og bruk

  1. vende seg til nokon for å få avklart noko som er uvisst
    Døme
    • «kjem du snart heim?» spurde faren;
    • ho spør korleis vêret er;
    • han spør etter vegen;
    • ho har spurt om vi dreg på hytta snart
  2. be om informasjon, meining, råd, lov eller liknande
    Døme
    • ho spør om hjelp;
    • han spurde seg fri frå skulen;
    • du må spørje mor di om lov;
    • spør du meg, er boka fantastisk
  3. stille spørsmål ved eksamen eller liknande;
    Døme
    • ho vart spurd om napoleonskrigane til eksamen;
    • læraren spør alle i leksa

Faste uttrykk

  • spør om
    brukt forsterkande om noko overraskande og positivt;
    gjett om, du kan tru at
    • spør om eg var glad!
    • spør om han vart overraska
  • spørje nytt
    spørje etter nyhende
    • ho spør nytt frå heimbygda
  • spørje og grave
    spørje mykje
    • ungane spurde og grov
  • spørje seg fram
    komme fram til eit mål, eit svar og liknande ved å spørje andre
    • dei spurde seg fram til hotellet;
    • du må spørje deg fram til kunnskapen
  • spørje seg føre
    søkje informasjon (om);
    skaffe seg greie på;
    forhøyre seg
  • spørje seg sjølv
    fundere på sjølv;
    grunde på
    • eg spurde meg sjølv om kva eg eigenleg ville studere
  • spørje til råds
    be om råd eller hjelp frå nokon
    • han spurde mor si til råds
  • spørje ut
    stille mange og grundige spørsmål om noko;
    forhøyre
    • aktor spurde ut vitnet;
    • da han kom heim, vart han spurt ut av foreldra

veksel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘endring’; i tyding 1 etter italiensk (lettera di) cambio ‘veksel(brev)’

Tyding og bruk

  1. dokument der underskrivaren sjølv tek på seg å betale ein viss sum innan ei viss tid til ein annan
    Døme
    • ferde ut ein veksel på ein bank;
    • løyse inn ein veksel;
    • vekselen forfell i morgon
  2. Døme
    • han fikk veksel i euro
  3. tverrgåande, stutt bjelke i bygningskonstruksjon

Faste uttrykk

  • trekkje/dra vekslar på
    få hjelp av;
    nytte seg av
    • trekkje vekslar på mange års erfaring;
    • dei drog vekslar på kvarandre