Avansert søk

39 treff

Nynorskordboka 39 oppslagsord

desember

substantiv hankjønn

Opphav

av latin decem ‘ti’, fordi desember var den tiande månaden i romersk tidsrekning

Tyding og bruk

den tolvte månaden i året;
forkorta des.
Døme
  • vere fødd 6. desember 1986;
  • dei første dagane i desember;
  • feire jul i desember månad;
  • innan utgangen av desember

tomasmess, tomasmesse

substantiv hokjønn

Opphav

etter namnet Tomas; sjå -mess

Tyding og bruk

kataolsk minndedag 21. desember til ære for apostelen Tomas

tollaksmess, tollaksmesse

substantiv hokjønn

Opphav

etter namnet til den heilage Torlak den gamle, biskop av Skálholt på Island, 1133–1193; jamfør -mess

Tyding og bruk

(gammalt namn på) 23. desember

toppe seg

Tyding og bruk

Sjå: toppe
  1. stikke opp;
    lage topp
    Døme
    • skybankane toppar seg;
    • snøen toppa seg utfor vindauget
  2. nå eit høgdepunkt;
    Døme
    • dramaet toppa seg i eit mord;
    • handelen toppar seg i desember;
    • kaoset toppa seg da statsministeren gjorde eit kuppforsøk

toppe

toppa

verb

Tyding og bruk

  1. ha den høgaste eller beste rangeringa
    Døme
    • Viking toppar i første divisjon;
    • oktober toppar når det gjeld trafikkulykker;
    • våren toppar lista over årstider nordmenn likar best
  2. overgå, slå (2, 3);
    vere betre enn
    Døme
    • denne bragda blir vanskeleg å toppe
  3. lage ein topp på;
    leggje øvst
    Døme
    • topp gjerne salaten med valnøtter;
    • pizzaen var toppa med fleire typar ost
  4. lage eller utvikle topp eller aks
    Døme
    • treet toppar dårleg;
    • knip av dei øvste skota slik at planta toppar seg betre
  5. fjerne eller hogge toppen av
    Døme
    • toppe eit tre

Faste uttrykk

  • toppe forma
    arbeide for å få den beste fysiske forma;
    få ein formtopp
  • toppe laget
    setje inn dei beste
  • toppe seg
    • stikke opp;
      lage topp
      • skybankane toppar seg;
      • snøen toppa seg utfor vindauget
    • nå eit høgdepunkt;
      kulminere
      • dramaet toppa seg i eit mord;
      • handelen toppar seg i desember;
      • kaoset toppa seg da statsministeren gjorde eit kuppforsøk

tjuefjerde

adjektiv

Tyding og bruk

som er nummer 24 i ei rekkjefølgje;
rekkjetal til 24
Døme
  • 24. desember er julaftan

solkverv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sólhvarf; jamfør kverve (2

Tyding og bruk

kvart av dei to døgna i året da dagen er lengst (21. eller 22. juni) og kortast (21. eller 22. desember);

søndag, sundag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sunnudagr; etter latin dies solis ‘soldag’

Tyding og bruk

sjuande dagen i veka;
forkorta sø. eller su.
Døme
  • søndag morgon;
  • søndag 3. desember;
  • søndag er helgedag

vinter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vetr; jamfør dansk vinter

Tyding og bruk

  1. kaldaste og mørkaste tid av året;
    årstid mellom haust og vår (som i Noreg i alle høve femner om månadene desember, januar og februar)
    Døme
    • milde vintrar ved kysten;
    • det vart ein hard vinter;
    • han bur her i dalen om vinteren;
    • eg skal vere her vinteren over
  2. brukt for å oppgje alder: år (3, 2)
    Døme
    • han var 20 vintrar gammal
  3. i astronomi: tid frå vintersolkverv til vårjamdøgn
  4. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lågare enn 0 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid
  • i vinter
    vinteren ein er inne i (eller som nyleg har vore)
  • kong vinter
    vinteren
    • kong vinter heldt eit iskaldt grep på dalen

steinbukk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dyr i geiteslekta, med store, tjukke horn, som finst i visse høgfjellsstrøk i Asia og Mellom-Europa;
    Capra ibex
  2. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Steinbukken (mellom 22. desember og 20. januar)
    Døme
    • steinbukkar er melankolske

Faste uttrykk