Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
49 treff
Nynorskordboka
49
oppslagsord
derfor
,
difor
adverb
Opphav
av
der
;
eller
di
(
1
I)
Tyding og bruk
av den grunn
Døme
det regna, og
derfor
tok ho bilen
;
det var
derfor
dei reiste
for den skuld, likevel, men
Døme
derfor
treng det ikkje vere slik
Artikkelside
få vatn på mølla
Tyding og bruk
få stadfesta meininga si og derfor kunne hevde henne enda ivrigare enn før
;
bli ivrig
;
Sjå:
vatn
,
mølle
Døme
kritikarane har fått vatn på mølla etter tapet
Artikkelside
mølle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mylna
,
av
seinlatin
molina
,
av
latin
mola
‘møllestein’
;
samanheng
med
male
Tyding og bruk
(fabrikk)anlegg der ein knuser
eller
mel noko, særleg korn
;
kvern
(2)
,
mylne
(1)
som etterledd i ord som
papirmølle
valsemølle
maskin som lagar om ei form for arbeid
eller
energi til ei anna form
;
mylne
(2)
som etterledd i ord som
tredemølle
vindmølle
slags brettspel
;
mil
(
2
II
, 1)
,
mylne
(3)
Faste uttrykk
den som kjem først til mølla, får først male
den som er først ute, får noko først
;
det har fordelar å vere først ute
først til mølla
brukt for å seie at den som er først ute, får noko først
;
jamfør
den som kjem først til mølla, får først male
det er berre 200 billettar, så her gjeld det å vere først til mølla
få vatn på mølla
få stadfesta meininga si og derfor kunne hevde henne enda ivrigare enn før
;
bli ivrig
kritikarane har fått vatn på mølla etter tapet
Artikkelside
såleis
,
soleis
adverb
Opphav
norrønt
sváleiðis
;
jamfør
så
(
5
V)
og
-leis
Tyding og bruk
på den måten
;
slik, sånn
Døme
såleis
gjekk det til
;
ho er no eingong
såleis
;
sjå ikkje
såleis
på meg
av den grunn
;
derfor
(1)
,
altså
(1)
Døme
eg var ikkje til stades og har
såleis
ikkje sett noko
Artikkelside
sølvbromid
,
sylvbromid
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gulkvitt stoff som reagerer lett på lys, og som derfor blir brukt i fotografiske plater, film og papir
Artikkelside
tredjemann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som er nummer tre i ei rekkjefølgje
Døme
bli
tredjemann
i ei tevling
person som står utanfor eit tilhøve mellom to andre personar
;
uvedkomande person
;
tredjepart
(
2
II)
Døme
saka er mellom oss og angår derfor ikkje tredjemann
Artikkelside
ressurs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
resurˊs
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
resurgere
‘stige opp att’
Tyding og bruk
mengd av middel, råstoff eller liknande som ein har til rådvelde
Døme
tilføre tilstrekkelege økonomiske ressusar
;
vi har store
ressursar
i Nordsjøen
;
vasskrafta har lenge vore ein viktig
ressurs
som etterledd i ord som
naturressurs
i fleirtal: krefter, evner, energi
;
jamfør
ressursperson
Døme
ha store menneskelege
ressursar
Faste uttrykk
fornybare ressursar
naturressursar som blir danna på nytt i naturen, og som derfor ikkje blir uttappa når dei blir brukte
Artikkelside
verdsarv
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kulturminne eller naturområde som er av betydning for verda og derfor må vernast
;
jamfør
verdsarvliste
Døme
Urnes stavkyrkje er ein verdsarv
Artikkelside
ubevisst
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er til stades i sinnet, men ikkje erkjent
Døme
eit ubevisst ynskje
instinktiv
,
intuitiv
,
impulsiv
(2)
;
umedviten
(2)
Døme
ubevisste handlingar
brukt som adverb:
endre dialekten ubevisst
Faste uttrykk
det ubevisste
del av kjenslelivet som ein ikkje kan erkjenne, og som derfor ikkje blir kontrollert av vilje og forstand
;
det umedvitne
fortrengje kjenslene til det ubevisste
Artikkelside
urein
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er
rein
(
3
III
, 1)
;
skiten
(1)
,
tilsulka
Døme
ureine hender
;
ureine koppar
;
eg liker ikkje å symje i ureint vatn
ujamn, uklar, grumsete
;
oppblanda
;
iblanda feil
Døme
ureine fargar
;
urein sikt
;
ureint vêr
;
urein uttale
;
ein urein tone
brukt som
adverb
:
syngje ureint
ikkje rett
;
ureglementert, ulovleg
;
sjofel
Døme
bruke ureine metodar
usømeleg
, syndig
Døme
ha ureine tankar
;
leve eit ureint liv
i religion: rekna som syndig, uverdig
eller
smitta og derfor farleg
eller
noko ein må halde seg heilt borte frå
Døme
urein mat
;
ureine dyr
;
ureine ånder
;
dei kastelause vart rekna for å vere ureine
Faste uttrykk
ureint farvatn
sjøveg
(1)
med mange skjer
uoversiktleg og vanskeleg stode
økonomien var på veg inn i ureint farvatn
ureint trav
brot på regelen om at hesten skal gå i
trav
(1)
i travløp
bli diskvalifisert for ureint trav
ureieleg verksemd
;
ureglementert eller skite spel
ha mistanke om ureint trav i saka
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100