Avansert søk

209 treff

Nynorskordboka 209 oppslagsord

de 1, dokker

pronomen

Uttale

de eller  di

Opphav

norrønt þér, ér og þit, it ‘de (to)’, dativ og akkusativ þykkr, ykkr ‘dykk to’, genitiv ykkar ‘dykkar to’

Tyding og bruk

  1. 2. person fleirtal, brukt som fleirtal av du i vanleg tiltale til fleire
    Døme
    • har de fått med dykk alle tinga dykkar?
    • kjære dykk!
    • no må de gje dykk!
  2. i høfleg tiltale til ein eller fleire (skrive med stor førebokstav):
    Døme
    • greier De Dykk sjølv (til ein) el. sjølv(e) (til fleire)?

de 2

preposisjon

Uttale

de eller 

Opphav

av latin de

Tyding og bruk

  1. i latinske uttrykk: av, frå
    Døme
    • de facto;
    • de jure
  2. i franske uttrykk og namn: frå, i
    Døme
    • eau de cologne;
    • Tour de France

gidde 1

gidda

verb

Uttale

gidˋde eller  jidˋde

Opphav

jamfør dansk gide og norrønt geta ‘få’; same opphav som gjete (2

Tyding og bruk

vilje umake seg til;
Døme
  • eg gidd ikkje gjere det;
  • han gadd ikkje å gjere det;
  • at du gidd!

kunne 2

kunna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kunna

Tyding og bruk

  1. ha lært;
    kjenne;
    vere inne i
    Døme
    • ho kan sykle;
    • eg kan snakke flytande walisisk;
    • kan du vegen til sentrum?
    • han kan sine ting!
  2. vere i stand til;
    greie
    Døme
    • meieriet kan lage ti tonn ost i veka;
    • dei gjer så godt dei kan;
    • korleis kunne ho greie det?
    • eg kan ikkje fordra fiskebollar;
    • han kan når han vil;
    • vi kunne ikkje løfte sofaen
  3. ha eller vere høve til
    Døme
    • boka kan kjøpast i bokhandelen;
    • dei kan ikkje reise på ferie i år;
    • vi kan ikkje snu no
  4. vere mogleg eller sannsynleg;
    vere tenkjeleg
    Døme
    • bussen kan kome kvart augeblikk;
    • kven veit kva som kan skje?
    • ho kan vel vere rundt førti år?
    • vi kunne vore i Hellas no;
    • eg kunne hylt av glede;
    • det kan godt vere;
    • det kan du ha rett i;
    • nei, det kan vere det same
  5. ha krav på;
    ha rett til;
    ha lov til
    Døme
    • vi må kunne vente eit klart svar;
    • ingen kan oppføre seg slik;
    • du kan ikkje nekte meg å gjere dette;
    • de kan kome inn no
  6. gå med på;
    vere klar til
    Døme
    • eg kan ta oppvasken
  7. brukt for å uttrykkje høflegheit eller oppmoding;
    vere ynskeleg
    Døme
    • kan du hjelpe til?
    • kunne du rydda rommet ditt?
    • dette huset kan trenge ei oppussing
  8. brukt for å gjere ei utsegn forsiktig eller usikker
    Døme
    • eg kunne ha god lyst til å prøve;
    • det kunne likne henne å gjere dette;
    • det kan vere eit par timar sidan ho gjekk
  9. ha årsak eller grunn til
    Døme
    • du kan vere nøgd med dette arbeidet;
    • vi kan vere glade det gjekk så bra som det gjekk;
    • det kan du banne på;
    • du kan lite på han;
    • du kan skjøne at alt skal gå bra

Faste uttrykk

  • ikkje kunne for
    ikkje ha skuld i;
    ikkje vere årsak til
    • dei kunne ikkje for at ferien vart avlyst;
    • eg kan ikkje for at hunden åt leksene
  • ikkje kunne med
    ikkje forstå seg på;
    ikkje vere van med
    • eg kan ikkje med sånne appar

spisse

spissa

verb

Opphav

frå tysk eller lågtysk

Tyding og bruk

  1. gjere spiss eller smal;
    smalne
    Døme
    • spisse ein blyant;
    • han spissa munnen
  2. gjere tydelegare eller betre
    Døme
    • verksemda må spisse kompetansen
  3. reinse korn for såer (1

Faste uttrykk

  • spisse seg til
    om konflikt eller stode: bli meir spent og alvorleg;
    kvesse seg til
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga

 5, so 3

adverb

Opphav

norrønt svá

Tyding og bruk

  1. brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt;
    Døme
    • først stod dei opp, så åt dei frukost;
    • han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar;
    • først Berlin, så til Paris;
    • da han kom inn, så ringde telefonen;
    • så ein dag dukka dei opp;
    • så var det det eine, så var det det andre
  2. som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før;
    Døme
    • han drog, så var det berre ho igjen;
    • hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt;
    • kom hit, så skal du sjå;
    • viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg;
    • når du ikkje vil, så må du;
    • så er den saka avgjord
  3. i grad eller omfang som blir nemnd eller som går fram av samanhengen
    Døme
    • kjolen er så stor at ho druknar i han;
    • dobbelt så stor som dei andre;
    • så fager og ung han er;
    • nei, så hyggjeleg å sjå dykk;
    • det er ikkje så sikkert;
    • dobbelt så stor;
    • vi treffest ikkje så ofte;
    • han er så redd;
    • ikkje så verst;
    • det er ikkje så nøye;
    • ha det så godt;
    • så lenge du vart
  4. i større grad enn venta
    Døme
    • så dum du er;
    • au, det svir så!
    • kvar har du vore så lenge?
  5. på den eller den måten;
    Døme
    • så skal du gjere;
    • vegen er ikkje så at ein kan køyre;
    • dei seier så;
    • det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
  6. i tillegg;
    Døme
    • grønsaker er godt, og så er det sunt;
    • han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
  7. som refererer til noko tidlegare;
    dette, slik
    Døme
    • var det så du sa?
    • dei seier så;
    • i så fall;
    • i så tilfelle
  8. brukt i utrop for understreke det som kjem etter
    Døme
    • så, du visste ikkje det?
    • så, det er her de sit?
  9. brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta eller liknande;
    Døme
    • så, da var vi ferdige for i dag

Faste uttrykk

  • om så er
    viss det no er slik (som nett nemnd)
    • eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
  • så der
    ikkje særleg bra;
    så som så
    • eksamen gjekk så der
  • så lenge
    • inntil vidare;
      førebels
      • eg går ut og ventar så lenge
    • brukt som avskilshelsing når ein snart skal møtast att
      • ha det bra så lenge!
  • så som så
    ikkje særleg bra
    • eksamen gjekk så som så
  • så visst
    utan tvil;
    visseleg
    • han er så visst ingen svindlar;
    • så visst eg vil ta ein kaffi
  • så, så
    brukt for å roe ned eller trøyste
    • så, så, det ordnar seg snart

seinke

seinka

verb

Opphav

norrønt seinka, av seinn; jamfør sein

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ulykka seinkar trafikken;
    • inkompetanse seinka sakshandsaminga
  2. gjere mindre eller langsamare
    Døme
    • de må seinke farten
  3. om klokke: gå for sakte;
    motsett fortne
    Døme
    • klokka seinkar fem minutt i døgnet

seede

seeda

verb

Uttale

siˋde

Opphav

av engelsk seed, ‘sortere, sile’

Tyding og bruk

i idrett: fordele deltakarar etter nivå slik at dei konkurrerer under likast moglege vilkår
Døme
  • dei har seeda løparane i fire heat
  • brukt som adjektiv:
    • den best seeda gruppa starta først

ryke

ryka

verb

Opphav

norrønt rjúka

Tyding og bruk

  1. sende ut røyk eller damp;
    Døme
    • det ryk frå pipa;
    • omnen ryk;
    • det ryk av kaffien;
    • hesten er så varm at det ryk av han
  2. røre seg raskt;
    Døme
    • sjøen rauk;
    • prisane rauk i vêret;
    • ryke over ende;
    • ryke i golvet
  3. gå i stykke;
    Døme
    • koppen rauk sund;
    • ekteskapet har roke;
    • korsbandet rauk
  4. tape (2, 1), miste;
    forsvinne;
    gje tapt
    Døme
    • ryke 3–5 i ein fotballkamp;
    • der rauk den sjansen;
    • da de la om vegen, rauk dei siste kundane

Faste uttrykk

  • ryke i hop
    byrje å slåst
  • ryke og reise
    ha seg langt vekk;
    dra dit peparen gror
    • ryk og reis!
    • ho var rasande og bad dei ryke og reise
  • ryke opp
    blåse opp til storm
  • ryke opp i
    havne eller kome i ein konflikt
    • dei rauk opp i slåstkamp
  • ryke uklar
    bli uvener
    • han rauk uklar med resten av gruppa
  • ryke ut
    bli slegen ut av ein konkurranse, turnering eller liknande
    • laget rauk ut i kvartfinalen;
    • partiet kjem til å ryke ut av kommunestyret
  • vere så dum at det ryk av ein
    vere veldig tåpeleg
    • du er så dum at det ryk av deg!

andreperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som kjem i tillegg til ein hovudperson eller den først nemnde
    Døme
    • politiet fant spor etter ein andreperson
  2. grammatisk trekk som viser at bodskapen gjeld mottakaren eller ei gruppe mottakaren er ein del av
    Døme
    • 'du' og 'de' er andreperson;
    • skrive noko i 2. person eintal