Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
7 treff
Nynorskordboka
7
oppslagsord
dansing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
danse
Døme
fest med dansing
;
vere glad i dansing
Artikkelside
vite
,
vete
2
II
vita, veta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vita
Tyding og bruk
ha kjennskap til
;
ha greie på
Døme
eg visste ikkje at du kom
;
veit du korleis det gjekk?
det kan vere lygn, for alt eg veit
;
la nokon vite kva ein meiner
;
ikkje sei det til han du veit
;
så vidt du veit det!
dei visste ikkje om det
ha skjøn på
;
ha innsikt i
Døme
ikkje vite betre
;
du veit ikkje kva du snakkar om
;
er ikkje dette sløsing, så veit ikkje eg
;
dei veit å innrette seg
;
vi visste ikkje mykje om reglane
vere sikker på
Døme
du kan aldri vite
;
det er ikkje godt å vite kva ein skal tru
;
eg visste det ville gå slik
Faste uttrykk
det beste ein veit
det ein rangerer høgast (innanfor eit slag)
pizza er det beste eg veit
;
dansing er det beste han veit
det ein ikkje veit, har ein ikkje vondt av
det ein ikkje har kjennskap til, blir ein ikkje plaga av
gudane veit
det er ikkje godt å seie
;
ingen kan vite
gudane veit korleis det gjekk til
ikkje vite av
ikkje godta eller ville ha med å gjere
eg vil ikkje vite av slurv
;
ho vil ikkje vite av han
ikkje vite av seg
vere ute av seg
;
ikkje vere fullt medviten
ikkje vite kva fot ein skal stå på
ikkje vite kva ein skal gjere
ikkje vite si arme råd
ikkje sjå nokon utveg
må vite
kan du vel skjøne
eg vart trøytt, må vite
vite korkje att eller fram
vere rådvill
;
vere forvirra
han vart så forferda at han visste korkje att eller fram
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside
dans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dans
,
frå
gammalfransk
;
jamfør
danse
Tyding og bruk
rytmiske rørsler,
trinn
(
1
I)
, oftast til musikk
;
dansing
Døme
spele opp til dans
;
svinge seg i dansen
;
trø dansen
;
bli riven med i dansen
;
danse ein munter dans
som etterledd i ord som
krigsdans
pardans
ringdans
selskapsdans
arrangement med
dans
(1)
;
dansetilstelling
;
dansemoro
Døme
gå på dans
type
dans
(1)
;
musikkstykke til å danse etter
Døme
ein kjend dans
;
ein dans frå Telemark
;
gamle og nye dansar
dans
(1)
som
kunstform
Døme
studere dans
;
drive med dans
;
vere interessert i dans
rørsle som liknar på
dans
(1)
Døme
ei svale i vill dans på himmelen
;
bladet fauk rundt i ein dans
Faste uttrykk
by opp til dans
be nokon om å
danse
(1)
med ein
by si utkåra opp til dans
;
han vart stadig boden opp til dans
arrangere, leggje til rette for
dans
(1)
samfunnshuset byr opp til dans på laurdag
;
bandet baud opp til dans med raske låtar
i overført tyding: ta
initiativ
(1)
;
utfordre nokon
laget baud opp til dans i andre omgang
;
opposisjonen byr regjeringa opp til dans
dans på roser
enkel eller sorglaus affære
livet er ingen dans på roser
;
å velje dette yrket er langt ifrå ein dans på roser
;
reint økonomisk er det ingen dans på roser
dansen kring/rundt gullkalven
strevet etter rikdom, dyrking av
mammon
bransjen er prega av dansen kring gullkalven
;
situasjonen liknar dansen rundt gullkalven
ein annan dans
ei anna (og strengare) ordning
;
ein motsett situasjon
;
andre bollar
frå no av blir det ein annan dans her i heimen
;
den nye leiaren vil syte for at det blir ein annan dans
ute av dansen
ikkje lenger mellom dei aktive eller leiande
utøvaren er ute av dansen i konkurransen
;
selskapet har gått konkurs, og er no ute av dansen
;
deltakaren er framleis ikkje heilt ute av dansen
Artikkelside
best
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
beztr
;
superlativ av
bra
og
god
Tyding og bruk
som dugar til mest, med størst dugleik
;
dyktigast
Døme
vere best i verda
;
beste spelaren på bana
;
den beste idrettsutøvaren
brukt som
substantiv
:
gjere sitt beste
;
prestere på sitt beste
mest tenleg, som gjev mest nytte
;
gagnlegast
Døme
den beste løysinga
;
det er best ikkje å nemne det
;
det blir best for alle
;
kjolen har sett sine beste dagar
brukt som substantiv:
til beste for alle
;
tenkje berre på sitt eige beste
som ein rangerer høgast, som tiltaler sansane mest
;
mest behageleg
eller
gledeleg
Døme
beste frukta er pærer
;
aust eller vest, heime er best
;
beste handelen eg har gjort
;
min beste ven
brukt som substantiv:
det beste eg har sett
;
prestere som de beste
i størst mon
;
rikelegast
Døme
eg har best tid om kvelden
;
det er best plass hos deg
mest moralsk høgtståande
;
edlast
Døme
det beste mennesket eg kjenner
;
gjere det som er best
mest velgrunna
eller
gyldig
Døme
beste odelsrett har eldste barnet
;
beste prioritet
gjævast, rikast
Døme
beste folka i bygda
brukt som
adverb
: lettast, med minst vanske
;
tydelegast
Døme
av dette ser vi best kva som må gjerast
brukt som
adverb
: grundigast, forsvarlegast
;
kraftigast, mest intenst
Døme
ein er best hjelpt når ein er sjølvhjelpt
;
springe som best ein kan
;
ho trivst best heime
brukt som subjunksjon:
best det var, gjekk ho
Faste uttrykk
best før
om matvarer: av best kvalitet før
mjølka er best før 18.03.19
det beste ein veit
det ein rangerer høgast (innanfor eit slag)
pizza er det beste eg veit
;
dansing er det beste han veit
det kan hende den beste
ofte brukt for å gje trøyst:
eit mistak som kan hende den beste
;
utur kan skje sjølv den beste
etter beste evne
så godt ein klarar
prøve etter beste evne
;
eg har etter beste evne prøvd å forstå
i beste fall
om alt går etter planen
;
med best tenkjelege utfall
forskinga kan i beste fall gje oss svar på eit viktig spørsmål
;
eit tiltak som i beste fall ikkje vil ha nokon effekt
i sin beste alder
i den alderen ein gjer mest eller best arbeid
vere nyutdanna og i sin beste alder
i sine beste år
i den alderen då arbeidsevna er på topp
ein gardbrukar i sine beste år
på sitt beste
i si mest framgangsrike utgåve
;
på høgdepunktet, i toppform
Beatles på sitt beste
;
bading er ein del av sommaren på sitt beste
som best ein kan
så godt ein greier
eller
det lèt seg gjere
Artikkelside
det beste ein veit
Tyding og bruk
det ein rangerer høgast (innanfor eit slag)
;
Sjå:
best
,
vite
Døme
pizza er det beste eg veit
;
dansing er det beste han veit
Artikkelside
cheerleading
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Uttale
tsjiˊrliding
eller
sjiˊrliding
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
organisert heiing før og under idrettskonkurranse i form av dansing, hopp og heiarop
cheerleading
(1)
som idrett
Artikkelside
koreografi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
nylaging
av
gresk
khoreia
‘(kor)dansing’
;
jamfør
-grafi
(
1
I)
Tyding og bruk
trinn og mønster for rørslene i ein dans
Døme
koreografien er vanskeleg å lære
oppteikning og skildring av dans (med hjelp av eit særskilt teiknsystem)
det å skape og arrangere ein ballett eller annan dans
Artikkelside