Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

kommentar

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘oppteikning’, av con- og mens ‘tanke’; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kommentar til siste nytt;
    • gje ein utfyllande kommentar;
    • ingen kommentar!
  2. forklaring av ein (vanskeleg) tekst

korrelat

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin con- og relatus ‘bere, føre attende’; jamfør ko-

Tyding og bruk

  1. kvart av to omgrep, ting eller liknande som heng saman, høyrer til eller svarer til kvarandre
  2. i språkvitskap: ord, ledd eller setning som eit anna ord (til dømes eit pronomen) viser til

korrespondere

korrespondera

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk, frå mellomalderlatin correspondere, av latin con- og respondere ‘svare’; jamfør ko-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dei korresponderte med folk frå heile landet
  2. om samferdselsmiddel: gå slik at rutetidene høver saman
    Døme
    • bussen korresponderer med ferja
  3. svare til kvarandre;
    Døme
    • dette korresponderer dårleg med det du sa i går

Faste uttrykk

  • korresponderande medlem
    medlem utan fulle rettar

kommandere

kommandera

verb

Opphav

gjennom fransk commander, frå mellomalderlatin, frå latin con- og mandare ‘overlate’; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. påleggje nokon å gjere noko;
    gje ordre;
    Døme
    • eg let meg ikkje kommandere
  2. ha kommando (2) over
    Døme
    • kommandere ein tropp

komfort

substantiv hankjønn

Uttale

kåmfåˊr; komfåˊr

Opphav

gjennom engelsk, frå gammalfransk ‘hjelp’, frå latin con- og fortis ‘sterk’; jamfør kon-

Tyding og bruk

utstyr som gjer noko lettvint og gjev trivnad og hyggje;
kjensle av velvære og luksus
Døme
  • eit hotell med all komforten du kan ynskje deg;
  • ein bil med god komfort

korrumpere

korrumpera

verb

Opphav

frå latin ‘skjemme ut’, av con- og rumpere ‘bryte’; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. øydeleggje moralsk;
    Døme
    • korrumpere seg;
    • makt korrumperer
  2. Døme
    • teksta er korrumpert

konstellasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av con- og stella ‘stjerne’; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein ny politisk konstellasjon

konsentrere

konsentrera

verb

Opphav

frå tysk og fransk, av latin con- og centrum ‘sentrum’, opphavleg ‘samle i eit midtpunkt; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. trengje saman, fortette, samle
    Døme
    • konsentrere verksemda om nærområda;
    • konsentrere troppar ved grensa
  2. i kjemi: auke konsentrasjonen av eit stoff
    • brukt som adjektiv:
      • konsentrert saltsyre

Faste uttrykk

  • konsentrere seg
    samle tankane;
    ha merksemda retta mot noko
    • dei konsentrerer seg om primæroppgåvene

konsolidere

konsolidera

verb

Opphav

frå latin , av con- og solidus ‘fast’; jamfør kon-

Tyding og bruk

gjere solid eller sterk;
sikre, tryggje
Døme
  • konsolidere makta

konnotasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av con- og notare ‘vere uttrykk for’; jamfør kon-

Tyding og bruk

assosiasjon eit ord, eit bilete eller liknande kallar fram;
til skilnad frå denotasjon
Døme
  • konnotasjonane til eit ord