Avansert søk

257 treff

Nynorskordboka 257 oppslagsord

bygd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bygð; av byggje (1

Tyding og bruk

  1. landområde med meir eller mindre spreidd busetnad som utgjer ein naturleg heilskap
    Døme
    • bygda har mange gardar;
    • vekse opp på bygda
  2. sentrum i ei bygd (1)
    Døme
    • reise ned i bygda
  3. styringseining i eit landområde;
    Døme
    • ordføraren i bygda
  4. i bunden form eintal: folket i ei bygd
    Døme
    • heile bygda veit det

Faste uttrykk

  • kome på bygda
    • om eldre forhold: bli forsyrgd av fattigkassa
    • kome på folkemunne;
      bli sladra om

byggje 1, bygge 1

byggja, bygga

verb

Opphav

norrønt byggja; samanheng med bu (3

Tyding og bruk

  1. (la) føre opp;
    (la) tømre eller mure;
    lage til
    Døme
    • byggje hus;
    • byggje vegar;
    • byggje skip og båtar;
    • fuglane byggjer reir;
    • han drøymer om å byggje sin eigen el-gitar
  2. setje hus på (ei tuft);
    busetje (eit land)
    Døme
    • byggje eit land
  3. utvikle muskelmasse
    Døme
    • trene og byggje musklar
  4. skape, utvikle
    Døme
    • byggje sin eigen identitet;
    • byggje vidare på dei interessene ein har;
    • ha som mål å byggje tillit

Faste uttrykk

  • byggje bru
    få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
    • byggje bru mellom generasjonane
  • byggje inn
    føye inn (i noko anna)
    • kraftverket er bygd inn i fjellet
  • byggje luftslott
    leggje store planar som ikkje let seg gjennomføre
  • byggje ned
    trappe ned;
    redusere
    • byggje ned fordomar og motsetningar
  • byggje og bu
    busetje seg;
    ha tilhald
    • folk vil byggje og bu i distrikta
  • byggje om
    endre (ei bygning)
    • byggje om huset
  • byggje opp
    setje saman;
    utvikle
    • byggje opp tenestetilbodet;
    • boka er bygd opp som ei kriminalgåte;
    • dei planlegg å byggje opp eit historisk arkiv
  • byggje på
    • gjere ei bygning større;
      lage til eit tilbygg
      • huset vart bygd på i høgda
    • vere tufta på;
      ha til grunnlag for
      • vurdere omstenda som vedtaket er bygd på
  • byggje seg opp
    vekse i styrke
    • høgtrykk byggjer seg opp;
    • spenninga har bygd seg opp
  • byggje til
    reise som tilbygg
    • den nye stova vart bygd til
  • byggje ut
    • gjere meir effektiv;
      utvikle
      • mange fossar er bygde ut
    • utvide, styrkje
      • byggje ut tenestene i kommunen
  • Roma vart ikkje bygd på éin dag
    eit stort arbeid krev si tid

byggje 2, bygge 2

byggja, bygga

verb

Opphav

norrønt byggja ‘feste (ei kone), leige bort’, samanheng med bygsel; tidleg samanblanding med byggje (1

Tyding og bruk

  1. leige bort;
    sende i teneste
    Døme
    • byggje bort garden
  2. feste (tenestefolk)
    Døme
    • byggje seg dreng

Faste uttrykk

  • byggje seg bort
    reise i teneste

tregenerasjonsbustad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bustad bygd for tre slektsledd;

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. avgrensa geografisk område;
    flekk (2), plass
    Døme
    • finne ein høveleg stad til leirplass;
    • fastsetje tid og stad for møtet
  2. omgjevnad, område;
    Døme
    • vere frå ein liten stad;
    • reise frå stad til stad;
    • ha ein fin stad ved sjøen;
    • ein stad å vere
  3. mindre, avgrensa del av noko større
    Døme
    • det var feil fleire stader i boka;
    • han hadde brot tre stader i foten;
    • det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
  4. varig verknad;
    Døme
    • det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

  • den evige staden
    Roma
  • ein viss stad
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • i nokons stad
    i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
    • tenk deg i min stad;
    • ein vikar kom inn i hennar stad
  • same staden
    tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare;
    forkorta sst.
  • til stades
    • som er på den gjeldande plassen
      • alle elevane er til stades;
      • fyrsten var sjølv til stades
    • som er eller eksisterer i ein samanheng;
      tilgjengeleg, nærverande;
      finst
      • føresetnadene er ikkje lenger til stades

stabbur

substantiv inkjekjønn

Opphav

opphavleg ‘stavbur’

Tyding og bruk

hus til å lagre mat i, tradisjonelt bygd på stolpar så mus og rottar ikkje kjem til;

bygdimellom

adverb

Tyding og bruk

mellom bygdene;
frå ei bygd til ei anna
Døme
  • fare bygdimellom

teosofi

substantiv hankjønn

Opphav

av teo- og -sofi

Tyding og bruk

panteistisk tankeretning (bygd på buddhistiske og kristne tankar)

tema

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk thema ‘noko som er stilt opp’

Tyding og bruk

  1. noko ein snakkar om;
    emne for framstilling eller utgreiing
    Døme
    • eit heitt tema om dagen;
    • tema for diskusjonen er eigendomsskatt
  2. melodi som eit musikkstykke er bygd på
    Døme
    • tema med variasjonar
  3. emne, idé som ein kan lese ut av ei bok, eit bilete eller liknande
    Døme
    • skam er eit sentralt tema i romanen

tankeverd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

verd som er bygd opp i tanken eller av tankar, kjensler eller liknande
Døme
  • leve i si eiga tankeverd;
  • tankeverda til forfattaren