Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
136 treff

Nynorskordboka 136 oppslagsord

bustad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bústaðr, jamfør òg norrønt bólstaðr ‘bustad, gard’; av bu (2

Tyding og bruk

  1. stad eller gard der ein bur eller kan seiast å ha heimen sin
    Døme
    • ha fast bustad
  2. Døme
    • det skortar på nye bustader
  3. i overført tyding, særleg i religiøst språk: tilhaldsstad
    Døme
    • ordet vart menneske og tok bustad mellom oss
Artikkelside

bustadbygg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bygg (2, 3) med bustad(er)
Døme
  • bygningen blir omregulert til bustadbygg
Artikkelside

rorbu

substantiv hokjønn

Opphav

av ror (1

Tyding og bruk

  1. bu til husvære for fiskarar i eit fiskevær
  2. fritidsbustad innreidd i rorbu (1) eller i bustad ved sjøen som liknar ei rorbu (1);
    jamfør rorbuferie
Artikkelside

herskapsbustad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • gamle, vakre herskapsbustader i overgrodde hagar
Artikkelside

gjennomgangsbustad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mellombels bustad, hovudsakleg for personar som ikkje klarer å skaffe seg eigna bustad sjølv
Artikkelside

togenerasjonsbustad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bustad med husvære for eigen familie og for foreldra
Døme
  • byggje togenerasjonsbustad
Artikkelside

topplån

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ekstra lån, oftast til bustad, med høgare rente for å sikre finansiering ved eit kjøp, ofte av bustad
Artikkelside

uterom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. område utandørs i tilknyting til ein bustad, avgrensa av planter, gjerde eller andre bygningar
    Døme
    • eit koseleg og lunt uterom
  2. areal mellom bygningar som allmenta har tilgang til;
    offentleg plass
    Døme
    • kameraovervaking av uteromma i byen;
    • bilfrie uterom
Artikkelside

uteplass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. utandørs opphaldsstad i tilknyting til bustad
  2. stad der folk kan gå ut og ete, drikke, danse og hyggje seg;
Artikkelside

uteliggjar, uteliggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person utan fast bustad som søv ute
Artikkelside