Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

buse 2

busa

verb

Opphav

av lågtysk busen ‘svire’; samanheng med bus (3

Tyding og bruk

storme, ruse fram (utan å tenkje seg om)
Døme
  • buse fram;
  • buse på

Faste uttrykk

  • buse ut
    seie, sleppe or seg noko i tankeløysa
    • ho kunne ikkje buse ut med kva som helst

buse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av buse (2; forkorting for busemann

Tyding og bruk

  1. (stor og) skremmande person;
    framfus person
  2. i folketru: underjordisk vette som ein skremmer barn med
  3. klump av storkna snørr
    Døme
    • ha ein buse i nasen

bus 3

adjektiv

Opphav

opphavleg lydord; jamfør bums (2

Tyding og bruk

  1. som busar fram;
    Døme
    • vere bus og endefram
  2. brukt som adverb: brått, beint;
    hovudstups
    Døme
    • kome bust over nokon;
    • renne bust på nokon

plapre

plapra

verb

Opphav

frå tysk, lydord

Tyding og bruk

  1. snakke fort;
    skravle, vrøvle
    Døme
    • plapre i veg om laust og fast
  2. røpe løyndom;
    sladre
    Døme
    • plapre til politiet

Faste uttrykk

  • plapre ut med
    røpe;
    buse ut med

plapre ut med

Tyding og bruk

buse ut med;
Sjå: plapre

buse ut

Tyding og bruk

seie, sleppe or seg noko i tankeløysa;
Sjå: buse
Døme
  • ho kunne ikkje buse ut med kva som helst

sleppe or seg

Tyding og bruk

buse ut med (noko ein burde teie med);
Sjå: sleppe

gofse

gofsa

verb

Tyding og bruk

fare ofseleg fram, buse på

grapse

grapsa

verb

Opphav

samanheng med grabb og grafse

Tyding og bruk

  1. Døme
    • grapse i seg;
    • grapse til seg;
    • grapse med seg alt i hop
  2. buse på, fare uvørde

busemann

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; førsteleddet same opphav som tysk Butz ‘nisse, spøkjelse’, opphavleg ‘liten, tjukk og forkrøpla person’

Tyding og bruk

  1. lei og streng person (som verkar skremmande);
    bølle;
    Døme
    • ein busemann i det politiske ordskiftet
  2. storkna snørrklump;