Avansert søk

213 treff

Nynorskordboka 213 oppslagsord

bur 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å bure (1;
buring
Døme
  • bur og beljing frå krøtera

bur 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt búr; samanheng med bu (3

Tyding og bruk

  1. kasse eller rom med gitterverk til å stengje dyr eller fuglar inne i
    Døme
    • høner i bur;
    • halde dyr i bur;
    • ha ein hamster i bur
  2. fengsel
    Døme
    • få to veker i buret for promillekøyring
  3. hus (eller rom) til korn eller andre matvarer på ein gard;
    jamfør stabbur
  4. om eldre forhold: husvære med soverom (for gjester), særleg andre høgda i stabbur
  5. i idrett: mål (1, 9)

Faste uttrykk

  • halde buret reint
    om målvakt: ikkje sleppe inn mål
  • setje ballen i buret
    skåre mål
  • stengje buret
    om målvakt: ikkje sleppe inn mål
  • vakte buret
    stå i mål;
    vere målvakt

bu 3

verb

Opphav

norrønt búa

Tyding og bruk

  1. ha heimen sin (på ein stad);
    ha fast tilhald;
    halde til
    Døme
    • bu i byen;
    • ha ein stad å bu;
    • bu i lag;
    • dei fleste her i landet bur godt
  2. finnast (i ein person);
    skjule seg
    Døme
    • det bur mykje i han;
    • det bur eit farleg temperament i henne
  3. gjere klar;
    førebu
    Døme
    • dei tilsette er budde til å gå til streik

Faste uttrykk

  • bu seg
    førebu seg
    • bu seg på å møte konfliktar
  • byggje og bu
    busetje seg;
    ha tilhald
    • folk vil byggje og bu i distrikta

bure 1

bura

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

gje frå seg seg ein sterk og grov lyd;
Døme
  • oksen bura og brølte;
  • vinden burar høgt

bure 2

bura

verb

Tyding og bruk

stengje inne (i eit bur);
setje i fengsel
Døme
  • bure hønene inne;
  • bli bura inn for fyll og bråk

sekundærbustad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bustad nummer to;
bustad ein eig i tillegg til den bustaden ein primært bur i, og eventuell fritidsbustad

for seg sjølv

Tyding og bruk

aleine;
Sjå: sjølv
Døme
  • han bur for seg sjølv;
  • ho går mykje for seg sjølv i friminutta

sjølvhjelpen, sjølvhjelpt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som greier seg sjølv;
    som ikkje treng hjelp frå andre
    Døme
    • han bur åleine og er stort sett sjølvhjelpen
  2. Døme
    • ein sjølvhjelpen stat

sjølveige

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

det å ha noko i privat eige;
det at ein sjølv eig den eigedomen ein bur på, til dømes den garden ein driv

sjølv 2

determinativ

Opphav

norrønt sjalfr

Tyding og bruk

  1. står til eit pronomen for å merkje ut at det er nett den eller det som det er tale om: personleg
    Døme
    • ho sa det sjølv;
    • sjølve stod dei berre og såg på;
    • der kan du sjå sjølv;
    • eg tvilte ofte på meg sjølv;
    • dei spurde seg sjølve om dei var på rett veg
  2. står til eit substantiv for å merkje ut at det er nett den eller det som det er tale om: den verkelege eller eigenlege;
    den rette
    Døme
    • sjølve garden er bra, men husa er dårlege;
    • sjølve sentrum er ikkje så stort;
    • skjere seg inn på sjølve beinet
  3. på eiga hand;
    utan hjelp eller påverknad utanfrå
    Døme
    • ho har gjort alt arbeidet sjølv;
    • dei vil byggje huset sjølve
  4. i eigen person
    Døme
    • er han sjølv heime?
    • kongen sjølv var til stades;
    • eg trur det var sjølve fanden;
    • han var tolmodet sjølv
  5. brukt som adverb: til og med, jamvel
    Døme
    • sjølv ho vart redd;
    • alle, sjølv barna, var med;
    • sjølv for deg blir dette for mykje

Faste uttrykk

  • av seg sjølv
    av eiga kraft;
    utan hjelp;
    utan vanskar
    • idéen kom til henne av seg sjølv;
    • ryddinga går ikkje av seg sjølv
  • for seg sjølv
    aleine
    • han bur for seg sjølv;
    • ho går mykje for seg sjølv i friminutta
  • gå i seg sjølv
    granske seg sjølv, til dømes for å erkjenne skuld
    • vi må gå i oss sjølve og ikkje berre skulde på andre
  • i seg sjølv
    uavhengig av alt utanforståande;
    utan påverknad frå noko anna;
    utan at ein tek omsyn til noko anna
    • det er ikkje eit stort problem i seg sjølv
  • kome til seg sjølv
    få att medvitet;
    bli normal att
    • eg kom først til meg sjølv på sjukehuset
  • seie seg sjølv
    vere sjølvsagt;
    vere innlysande
    • det sa seg sjølv at det ville gå gale
  • sjølv takk
    takk, det same;
    takk til deg òg
    • takk for laget! – Sjølv takk!
  • vere noko for seg sjølv
    vere ulik alle andre;
    merkje seg ut
    • den byen er noko for seg sjølv
  • vere seg sjølv
    oppføre seg slik ein til vanleg gjer
    • her kan eg slappe av og vere meg sjølv
  • vere seg sjølv nok
    ikkje bry seg om nokon annan