Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 79 oppslagsord

brot, brott

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brot, samanheng med bryte

Tyding og bruk

  1. det å bryte eller bli broten;
    det å vere broten
    Døme
    • få eit brot i ei hand;
    • brotet er grodd;
    • brot på avløpssystemet
  2. det at bårene bryt på grunnar og skjer;
    Døme
    • segle gjennom brot og brann
  3. i overført tyding: det at eit tilhøve eller vilkår er eller blir brote
    Døme
    • brot på handelsavtale;
    • brot på lov og orden
  4. stong (av tre) til å bryte med;
  5. avbrote stykke;
  6. på klede: oppslag, brett (1
  7. Døme
    • strikke brotet på ermet først
  8. stad der noko blir laga med bryting (1)
  9. bratt bakke eller berg;

brote 2

brota

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av bryte

Tyding og bruk

  1. bryte lin og hamp;
  2. flytte eller dra fram med brot (4)

brom 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bróma ‘brot, stykke’

Tyding og bruk

metallskrap;
utslitne bruksting av anna emne
Døme
  • noko gammalt brom

broten

adjektiv

Opphav

av bryte

Tyding og bruk

  1. som har fått eit brot
    Døme
    • eit brote bein
  2. i overført tyding: som er hindra (og øydelagd)
    Døme
    • brotne voner

Faste uttrykk

  • broten brøk
    brøk der teljar (1) og nemnar også er brøkar
  • brotne kar
    personar utan moral
    • brotne kar finst i alle yrkesgrupper

brotsjø, brottsjø

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

høg båre (2 med kam som brytst;
jamfør brot (2)

brotpåkjenning, brottpåkjenning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trykk som skal til for å framkalle brot i eit materiale

brotskade, brottskade

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skade på grunn av brot (1)
Døme
  • ein brotskade i handleddet

brotfastleik, brottfastleik

substantiv hankjønn

Opphav

av brot

Tyding og bruk

største mekaniske påkjenning eit materiale toler før det brest;

brokk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk ‘brot’; samanheng med brekke (2

Tyding og bruk

sjukleg tilstand der eit organ, særleg ein tarm, kjem ut av det normale leiet

brim

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brim

Tyding og bruk

hardt bårebrot mot land;
Døme
  • brim og brot