Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

bråkete

adjektiv

Tyding og bruk

som bråkar mykje;

larmande

Døme

bråkete maskinar;
ein flokk bråkete førsteklassingar

festløve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

person som festar ( mykje;

jamfør løve (3)

Døme

ein gjeng bråkete festløver;
eg er inga festløve

ståksam

adjektiv

Tyding og bruk

som det følgjer mykje ståk med;

styren 2

adjektiv

Opphav

Tyding og bruk

bråkete, uroleg, vill

Døme

vere heilt styren;
slå seg styren

bråkmakar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -makar

Tyding og bruk

bråkete person
Døme
- hald fred, din bråkmakar!
person som steller til bråk (2, 2)
Døme
- bli oppfatta som ein bråkmakar på landsmøtet

asen 2

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av ase (

Tyding og bruk

oppøst, øsen
uroleg;
bråkete, masete