Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

besøkje, besøke

besøkja, besøka

verb

Uttale

besøˊkje eller besøˊke

Opphav

av lågtysk besoken, opphavleg ‘oppsøkje’; av søkje (

Tyding og bruk

sjå innom, helse på, vere i lag med;
gjeste, vitje (1)
Døme
- besøkje ei tante;
- besøkje slektningar i utlandet;
- besøkje nokon på sjukehuset
møte fram til, delta på, vere til stades for;
oppsøkje
Døme
- besøkje eit museum;
- turistar som besøkjer Noreg;
- utstillinga vart besøkt av mange;
- parken er ofte besøkt av dei som bur i nærleiken;
- arrangementet var dårleg besøkt

særbuar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person i eit parforhold som bur for seg sjølv;

til skilnad frå sambuar (1)

Døme

vi er særbuarar, men besøker kvarandre ofte