Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

beherske

beherska

verb

Uttale

behærˊske

Opphav

gjennom bokmål; av tysk beherrschen ‘herske, rå over’

Tyding og bruk

  1. ha kraft eller evne til å klare;
    Døme
    • beherske situasjonen;
    • ho beherskar engelsk, tysk og norsk;
    • sjåførar som ikkje beherskar norsk vinterføre
  2. ha kontroll (2) over;
    styre, rå over
    Døme
    • fienden beherska store landområde;
    • beherske marknaden

Faste uttrykk

  • beherske seg
    kontrollere kjensler, trong eller liknande;
    leggje band på seg;
    styre seg
    • han måtte beherske seg for ikkje å løpe vekk

halde seg på matta

Tyding og bruk

te seg rimeleg og sømeleg;
beherske seg;
Sjå: matte

beherske seg

Tyding og bruk

kontrollere kjensler, trong eller liknande;
leggje band på seg;
styre seg;
Sjå: beherske
Døme
  • han måtte beherske seg for ikkje å løpe vekk

hegne seg

Tyding og bruk

styre seg;
beherske seg;
Sjå: hegne
Døme
  • ho kunne hegne seg for overflødig luksus

beherska

adjektiv

Uttale

behærˊska

Opphav

av beherske

Tyding og bruk

  1. som syner eller er prega av kontrollert ro
    Døme
    • vere roleg og beherska;
    • ein beherska veremåte
  2. prega av måtehald, varsemd eller liknande;
    Døme
    • vere beherska optimist

matte 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin

Tyding og bruk

  1. fletta eller vove golvteppe
  2. madrassliknande underlag for turn, bryting og liknande

Faste uttrykk

  • halde seg på matta
    te seg rimeleg og sømeleg;
    beherske seg

hegne

hegna

verb

Opphav

norrønt hegna ‘gjerde inn, verne’

Tyding og bruk

  1. gjerde inn
    Døme
    • hegne inn ein teig
  2. Døme
    • dei hegna om skogen;
    • hegne om trua

Faste uttrykk

  • hegne seg
    styre seg;
    beherske seg
    • ho kunne hegne seg for overflødig luksus