Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

balansere

balansera

verb

Uttale

balanseˊre eller balangseˊre

Opphav

Tyding og bruk

halde, vere i likevekt;
vege jamt
Døme
- balansere ei stong på fingeren;
- balansere på ein bom;
- balansere ei skålvekt
i bokføring: vise samsvar mellom debetsida og kreditsida
Døme
- få rekneskapen til å balansere
brukt som adjektiv: med stor sinnsro;
sakleg, nøktern;
(vel) tilpassa
Døme
- ein balansert person;
- ei balansert framstilling av ei sak;
- eit balansert trafikksystem

teljepengar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sum som til dømes kasserarar får for å kompensere tap når kassen ikkje balanserer

vippehuske

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør huske (

Tyding og bruk

leikeapparat i form av ein planke som balanserer på ei støtte i midten og som to barn kan vippe opp og ned på;

dumphuske, vippe (, 2)

vippe 2

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør vippe (

Tyding og bruk

heiseapparat med stong som ein kan vippe opp og ned over ein bom;
jamfør vippebrønn
leikeapparat i form av ein planke som balanserer på ei støtte i midten og som to barn kan vippe opp og ned på;
vippehuske
elektronisk krins med to tilstandar han kan skifte mellom
om eldre forhold: apparat som varsla overforbruk av elektrisk straum med automatisk inn- og utkopling

balansestong

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stong til å halde i hendene når ein balanserer på line eller liknande