Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
9
oppslagsord
argument
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
argumenˊt
Opphav
av
latin
arguere
‘klarleggje, prove’
Tyding og bruk
saksforhold som blir nemnt, utsegn som blir sett fram for å styrkje
eller
veikje ein påstand
Døme
ha gode argument
;
eit slåande argument
Artikkelside
luft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
luft
;
same opphav som
loft
og
lukt
(
1
I)
Tyding og bruk
gassblanding som utgjer atmosfæren rundt jorda
Døme
rein luft
;
rå luft
;
varm luft
;
trekkje frisk luft
;
slangen er fylt med luft
som etterledd i ord som
vårluft
i bunden form: atmosfæren rundt jorda
;
ope rom mellom golv og tak
eller
over ein viss plass
;
tomrom
,
mellomrom
Døme
kaste ballen opp i lufta
;
sprengje noko i lufta
åndeleg atmosfære, stemning
Døme
forventning i lufta
;
spenning i lufta
lukt
(
1
I)
Døme
god luft
;
stygg luft
Faste uttrykk
behandle som luft
oversjå ein person med vilje
eit slag i lufta
gjerning som er heilt utan verknad
få luft under vengene
om fugl: kome så høgt at vengene ber
få prøve seg, utfalde seg
gje luft
gje uttrykk for kjensler, haldningar og liknande
gje kjenslene luft
gripe ut av lufta
påstå noko ein ikkje har grunnlag for
argumentet er ikkje gripe ut av lufta
gå på lufta
bli send, bli kringkasta
programmet går på lufta to gonger i veka
henge i lause lufta
mangle tilknyting eller feste
liggje i lufta
(om hending) vere ventande, vere underforstått
sjå ut i lufta
sjå utan å feste blikket
springe i lufta
eksplodere
(1)
vere luft for nokon
bli oversett med vilje
han er berre luft for henne
Artikkelside
gripe
gripa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
grípa
Tyding og bruk
ta tak i
;
trive
Døme
gripe øksa med hendene
;
gripe nokon i kragen
;
gripe ballen i lufta
;
gripe tak i noko
;
gripe om noko
fakke
Døme
gripe tjuven på fersk gjerning
;
gripe nokon i fusk
i overført tyding: gjere bruk av
Døme
gripe sjansen
gjere sterkt inntrykk på
;
røre, fengsle, skake opp
;
jamfør
gripande
og
gripen
Døme
filmen greip meg
;
vere sterkt gripen av noko
Faste uttrykk
grip dagen!
brukt for å oppmuntre nokon til å nyte dagen eller bruke dagen i dag godt
;
jamfør
carpe diem
gripe an
ta fatt på
;
gjere
no veit vi korleis vi skal gripe dette an
gripe etter
strekkje seg etter
gripe etter mobilen
kome med
;
nemne
gripe etter høvelege orsakingar
gripe inn i kvarandre
passe inn i kvarandre
tannhjula grip inn i kvarandre
ha samanheng med kvarandre
dei to debattane grip inn i kvarandre
gripe inn
gå imellom
;
ta affære
dei vågar ikkje å gripe inn
;
han greip inn og fekk stoppa slåstkampen
gripe om seg
breie seg
;
auke i omfang
finanskrisa greip om seg
gripe seg i noko
brått bli klar over at ein er eller gjer noko
han greip seg i å vere fæl mot dei
gripe til
ta i bruk
;
ty til
gripe til våpen
gripe ut av lufta
påstå noko ein ikkje har grunnlag for
argumentet er ikkje gripe ut av lufta
Artikkelside
klo
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kló
Tyding og bruk
kvass hylseforma tånagl hos krypdyr, fuglar og mange pattedyr
Døme
ha lange klør
;
setje klørne i byttet
;
katten kvesser klørne
saksliknande gripe- og fangstreiskap hos hummar, krabbe og kreps
Døme
ein hummar med digre klør
reiskap som liknar ei
klo
(1)
;
hake
(
2
II
, 1)
,
krok
(1)
Døme
kloa på ankeret
i overført tydig: vond kjensle
Døme
kjenne ei klo i magen
;
få ei kald klo i brystet
rev
(
2
II)
i
råsegl
Døme
ha fleire klør i seglet
Faste uttrykk
falle/kome i klørne på
falle i klørne på fienden
få/slå kloa i
få tak i
slå kloa i det siste kakestykket
;
politiet slo kloa i skurkane
klippe klørne på
gjere uskadeleg
argumentet klipte klørne på motdebattanten
kvesse klørne
gjere seg klar til åtak eller framstøyt
partiet kvesser klørne føre valkampen
med nebb og klør
med alle middel ein har
kjempe med nebb og klør i forsvar
vise klør
vise at ein er klar til å bite frå seg
stundom må ein vise klør
Artikkelside
klippe klørne på
Tyding og bruk
gjere uskadeleg
;
Sjå:
klo
Døme
argumentet klipte klørne på motdebattanten
Artikkelside
indre
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
iðri, innri
;
jamfør
inn
(
2
II)
og
inst
Tyding og bruk
som er eller ligg lenger inne
;
som ligg innanfor
;
som er inne i, innvendes
Døme
indre bydelar
;
indre bløding
;
indre organ
;
indre leia
;
dei indre tilhøva i eit land
brukt som
substantiv
det indre av Austlandet
som høyrer til eller skriv seg frå sjelelivet
Døme
indre opprør
;
han har ein sterk indre motivasjon
som finst i noko
;
ibuande
Døme
den indre logikken i argumentet
;
indre struktur
Artikkelside
ettertenksam
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
tankefull
,
fortenkt
Døme
ho er ei ettertenksam dame
;
argumentet vart møtt med ettertenksam nikking
Artikkelside
gripe ut av lufta
Tyding og bruk
påstå noko ein ikkje har grunnlag for
;
Sjå:
gripe
,
luft
Døme
argumentet er ikkje gripe ut av lufta
Artikkelside
anakronisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
anakronisˊme
Opphav
gjennom
latin
;
frå
gresk
anakhronismos
Tyding og bruk
det å setje noko inn i ein rang tidbolk
;
tidville
;
forelda synsmåte, tilhøve
eller liknande
Døme
argumentet er ein anakronisme
;
filmen var full av anakronismar
Artikkelside