Avansert søk

49 treff

Nynorskordboka 49 oppslagsord

argument

substantiv inkjekjønn

Uttale

argumenˊt

Opphav

av latin arguere ‘klarleggje, prove’

Tyding og bruk

saksforhold som blir nemnt, utsegn som blir sett fram for å styrkje eller veikje ein påstand
Døme
  • ha gode argument;
  • eit slåande argument

trump

substantiv hankjønn

Opphav

truleg samanheng med trampe (2

Tyding og bruk

  1. egen og tverr person;
    Døme
    • han var ein skikkeleg trump
  2. farge i kortspel som blir gjeven ein større verdi enn dei andre fargene;
    Døme
    • leggje ein trump
  3. avgjerande argument eller liknande som gjer at ein vinn;
    Døme
    • ha ein trump i bakhand;
    • opposisjonen sat med trumpen
  4. stor, tung og stiv skapning

krystallklar, krystallklår

adjektiv

Tyding og bruk

  1. klar og gjennomsynleg som krystall (1)
    Døme
    • krystallklart vatn;
    • ei krystallklar røyst
  2. i overført tyding: veldig tydeleg;
    som det ikkje er tvil om
    Døme
    • krystallklare argument;
    • på dette punktet var han krystallklar

bringe/føre til torgs

Tyding og bruk

gjere kjent;
gå ut med;
kunngjere;
Sjå: torg
Døme
  • eg kjenner ikkje til saka ho bringar til torgs;
  • han fører sterke argument til torgs

torg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt torg; kanskje av gammalrussisk torgu ‘marknadsplass’

Tyding og bruk

  1. stor, open plass i by eller tettstad
    Døme
    • møtast på torget;
    • demonstrantane samla seg på torget;
    • det pittoreske torget frå mellomalderen var sentrum i landsbyen
  2. stad i by eller tettstad der ein sel ulike varer
    Døme
    • selje blomstrar på torget;
    • kjøpe fisk på torget
  3. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein stad der ein samlar fleire ulike funksjonar

Faste uttrykk

  • bringe/føre til torgs
    gjere kjent;
    gå ut med;
    kunngjere
    • eg kjenner ikkje til saka ho bringar til torgs;
    • han fører sterke argument til torgs
  • ledig på torget
    ikkje oppteken eller engasjert;
    ugift
  • på gater og torg
    overalt (blant folk)
    • det var underhaldning på gater og torg;
    • rykta gjekk på gater og torg

sofist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. omvandrande lærar i Hellas under antikken som underviste i filosofi og la stor vekt på retorikk og argumentasjon
  2. person som villeier andre ved hjelp av spissfindige argument og logiske feilslutningar;
    ein som legg vekt på uviktige detaljar;

fare 2

fara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fara

Tyding og bruk

  1. flytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farande (1)
    Døme
    • fare på fiske;
    • fare sin veg;
    • fare til Oslo med tog;
    • fare vidt;
    • fare sjøvegen;
    • fare vill;
    • der fór han;
    • har dei alt fare?
    • tider som er farne
  2. sveipe over
    Døme
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. flytte seg fort;
    suse, fyke, renne
    Døme
    • fare gjennom lufta;
    • fare over ende;
    • fare opp;
    • fare på dør;
    • fare laus på nokon
  4. halde på, drive (med)
    Døme
    • fare med sladder;
    • det fer til å kvelde;
    • fare stilt med noko

Faste uttrykk

  • fare fram
    bere seg åt;
    te seg
    • fare sømeleg fram
  • fare ille
    få ei lei medferd
    • dei fer ille på glattisen
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fare ille med han
  • fare saman
    støkke (1, 1)
    • eit lysglimt fekk han til å fare saman
  • fare vill
  • fare åt
    oppføre seg, te seg;
    bere seg åt
    • han hadde fare gale åt
  • ikkje ha mykje å fare med
    ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
  • ille faren
    ille ute, dårleg stelt
    • den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
  • la fare
    gje opp, droppe
    • la fare tankane om dette

nemne 2

nemna

verb

Opphav

norrønt nefna; av namn

Tyding og bruk

  1. seie (namnet på);
    rekne opp
    Døme
    • nemne nokon ved namn;
    • eg vil ikkje nemne namn;
    • han nemnde ikkje eit ord om det;
    • kan du nemne dei rekneartene du kjenner til?
  2. snakke om;
    kome inn på;
    Døme
    • eg skal nemne saka for henne;
    • problemet er ikkje nemnt i boka;
    • som nemnt ovanfor er dette eit viktig argument

Faste uttrykk

  • ingen nemnd, ingen gløymd
    vending brukt i takketale eller liknande der ein takkar ei gruppe utan å namngje nokon einskild
  • nemne opp
    peike ut til dømes eit utval eller ei verje
  • nemne på
    ymte om
  • nemne ut
    gje verv eller orden;
    peike ut;
    utnemne (2
    • statsministeren skal nemne ut ein ny statsråd

lettvinn, lettvint

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt vinna ‘arbeide’

Tyding og bruk

  1. som ikkje krev mykje arbeid eller bry;
    lett å bruke;
    Døme
    • eit lettvint hus;
    • ta ein lettvinn utveg
  2. enkel, overflatisk
    Døme
    • lettvinne argument
  3. Døme
    • ei lettvinn jente

Faste uttrykk

  • ta det lettvint
    gjere det enkelt
    • vi tek det lettvint med middagen i dag

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr; samanheng med vidje

Tyding og bruk

  1. loddrett flate som skil mellom rom;
    loddrett avgrensing av ein bygning utetter
    Døme
    • døra i veggen mellom stova og kjøkkenet;
    • veggene på huset var raudmåla;
    • skodda var tjukk som ein vegg;
    • slikt snakk må ikkje kome utom veggene;
    • renne hovudet mot veggenmøte uovervinnelege hindringar;
    • framlegget er bort i veggene, bort i staur og veggermeiningslaust;
    • sjå bort i femte veggensjå tomt framfor seg
  2. (loddrett) side(flate)
    Døme
    • bukvegg;
    • fjellvegg;
    • sylindervegg

Faste uttrykk

  • møte veggen
    brått gå tom for krefter;
    bli utbrend (2)
  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • setja til veggs
    stogga med overtydande argument
  • vegg i vegg
    ved sida av kvarandre
    • vi har budd vegg i vegg heile livet;
    • han arbeider vegg i vegg med meg