Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
84 treff
Nynorskordboka
84
oppslagsord
tvertfor
adverb
Tyding og bruk
på tverke
;
bakvend
,
utgjord
Døme
alt går så tvertfor i dag
brukt som adjektiv:
umedgjerleg
,
vrang
Døme
enn å vere så tvertfor!
Artikkelside
tverrdrivar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
lågtysk
og
nederlandsk
Tyding og bruk
tverr, vrang og uvillig person
Artikkelside
tverr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þverr
Tyding og bruk
i dårleg humør
;
gretten
,
vrang
(5)
Døme
vere tverr og vrang å ha med å gjere
;
eit tvert blikk
brå
(
2
II
, 1)
,
plutseleg
Døme
ei tverr vending til høgre
som er nokså vinkelrett (i enden)
Døme
båten er tverr bak og spiss framme
;
den tverre enden på blyanten
som snur
eller
går nokså vinkelrett til sides
;
krapp
Døme
ein tverr strek
;
ein tverr sving
Artikkelside
tverken
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
motvillig
;
tverr
(1)
,
vrang
(5)
Artikkelside
tverke
2
II
tverka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þverkast
Tyding og bruk
vere tverr og vrang, vise motvilje
Døme
sitje berre og tverke
krangle
,
trette
(
2
II)
Døme
tverke med nokon
Artikkelside
tveite
tveita
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lage innhogg i (trestamme)
;
hogge av
Døme
tveite tre, stokkar
vere tverr og vrang
Artikkelside
tveit
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þveitr
‘hogg’
Tyding og bruk
spon
,
flis
(
1
I)
;
òg brukt
kollektivt
:
Døme
hogge så tveiten står
vrang person
Artikkelside
fanden
1
I
substantiv
ubøyeleg
Opphav
truleg av
frisisk
fannen
‘freistar’
Tyding og bruk
personifikasjon av det vonde
;
i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
Døme
han frykta verken Gud eller Fanden
brukt i
banning
;
faen
(
1
I
, 1)
,
fan
(
2
II)
Døme
fanden ta dykk!
sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!
Faste uttrykk
dra fanden i vald
fare langt bort
fanden er laus
alt går gale
fanden og hans oldemor
alle vonde krefter
fanden veit
kven veit
;
det er uvisst
fanden veit kor han er blitt av
før fanden har fått sko på
svært tidleg på dagen
gje fanden veslefingeren
gje litt etter
måle fanden på veggen
gje ein (altfor) negativ skildring stoda eller framtida
som fanden les Bibelen
på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv
Artikkelside
straum
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
straumr
Tyding og bruk
sterk og jamn rørsle i væske
eller
gass
Døme
det er sterk
straum
i elva
som etterledd i ord som
havstraum
kvervelstraum
luftstraum
malstraum
væske eller gass som strøymer
Døme
ein
straum
av lava kom frå fjellet
stad der vatn
eller
sjø strøymer
Døme
straumen ovanfor sundet
;
fisken står i
straumen
jamn og rikeleg mengd
;
flaum
(2)
,
vell
(2)
Døme
ein
straum
av bilar
;
få ein
straum
av klager
;
ein
straum
av ord
;
ein
straum
av folk
elektrisitet
(1)
(som følgjer leidningsnettet ut til forbrukarar)
Døme
elektrisk
straum
;
ha innlagd
straum
på hytta
;
spare på
straumen
;
straumen
var borte i to timar
som etterledd i ord som
induksjonsstraum
likestraum
sterkstraum
svakstraum
vekselstraum
Faste uttrykk
følgje straumen
følgje rådande oppfatning
gå mot straumen
gå mot rådande oppfatning
i strie straumar
i stor mengd
ølet flaut i strie
straumar
;
det kom folk i strie straumar
kjerringa mot straumen
vrang og eigensindig person
Artikkelside
galen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
galinn
,
opphavleg
‘fortrolla’
;
opphavleg
perfektum partisipp
av
gale
Tyding og bruk
som er frå vitet, frå seg sjølv
Døme
eg trur eg blir galen av dette bråket
;
mannen må jo vere sprøyte galen
;
te seg som galne
styrlaus
,
vill
(4)
, laussleppt
;
sinna
Døme
galne påfunn
;
vere ung og galen
;
bli galen på ein for noko
;
full og galen
svært ihuga, huga
eller
hugteken
;
vill etter
Døme
ho er heilt galen etter han
;
han er galen etter å spele fotball
;
vere galen etter søtt
;
dei er dei galnaste supporterane i landet
som etterledd i ord som
fartsgalen
fotballgalen
jentegalen
brunstig
Døme
kua er galen
som etterledd i ord som
brundgalen
ikkje korrekt
;
feilaktig
,
ukorrekt
,
urett
(
2
II
, 1)
,
vrang
(3)
Døme
ta galen lei
;
rette og galne svar
;
riv ruskande galne opplysningar
;
det er noko gale med motoren
brukt som adverb
klokka går gale
;
dei fór gale i denne saka
ikkje bra
;
uheldig
(3)
,
lei
(
3
III
, 2)
,
ille
(
1
I
, 2)
Døme
ho er ikkje galnare enn at ho klarer seg greitt på eigahand
;
det er noko gale fatt
;
det er for gale at han aldri skulle gifte seg
;
gå frå gale til verre
;
det heldt på å gå gale på køyreturen
;
det er så gale med meg no at eg søv ikkje om nettene
ulovleg, moralsk klanderverdig
Døme
det er gale å lyge
;
dette er gale av deg
;
kome på galne vegar
;
kva har eg eigenleg gjort deg gale?
Faste uttrykk
aldri så gale at det ikkje er godt for noko
ei hending som berre ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noko positivt
Artikkelside
1
2
3
…
9
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100