Avansert søk

62 treff

Nynorskordboka 62 oppslagsord

klokke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klokka, frå lågtysk eller mellomalderlatin; truleg opphavleg keltisk lydord

Tyding og bruk

  1. djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni);
    stor bjølle
    Døme
    • ringje med klokkene;
    • det kimar i klokker
  2. instrument som måler og viser tid;
    Døme
    • klokka slo to;
    • kunne klokka;
    • sjå på klokka;
    • klokka tikkar og går
  3. Døme
    • kor mykje er klokka?
    • klokka er ti;
    • passe klokka;
    • vi møtest klokka fire;
    • stille klokka;
    • skru klokka attende
  4. apparat som gjev lydsignal
    Døme
    • klokka ringjer når det er mat
  5. kuppelforma behaldar
  6. klokkeforma blomster

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
  • gå som ei klokke
    fungere jamt og sikkert
  • klokka tikkar
    det hastar
    • klokka tikkar for etterforskinga

visarur

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør ur (2

Tyding og bruk

(armbands)ur med visarar;
til skilnad frå sifferur

urbefolkning

substantiv hokjønn

Opphav

av ur-

Tyding og bruk

befolkning som består av eitt eller fleire urfolk i eit område
Døme
  • urbefolkninga i Amerika

urfisk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

utdøydd, fiskeliknande virveldyr frå oldtida;
jamfør ur- (1)

urdyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. dyr frå urtida;
    jamfør ur- (1)
  2. eldre nemning for eincella dyr;

urete, urdete

adjektiv

Tyding og bruk

om terreng: med ur (1 eller mykje stein
Døme
  • ein gard med brattlendt og urete utmark

ure, urde

ura, urda

verb

Opphav

av ur (1

Tyding og bruk

byggje eller dekkje med (større) steinar
Døme
  • urde opp ein mur;
  • urde ned dei døde

uravrøysting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skriftleg avrøysting i organisasjon eller foreining der alle medlemene har røysterett;
jamfør ur- (3)
Døme
  • lønsavtala vart godkjend ved uravrøysting

uradel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

adel (1) med svært gammalt adelskap;
jamfør ur- (1)

ur 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, same opphav som gresk og latin hora; samanheng med år (3

Tyding og bruk

apparat eller mekanisme som viser tid på døgnet
Døme
  • uret i tårnet;
  • forretning for ur og optikk