Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
39 treff
Nynorskordboka
39
oppslagsord
tøve
tøva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þǿfa
;
samanheng
med
tave
(
1
I)
Tyding og bruk
tale usant
;
tulle, tøyse, vrøvle
Døme
nei, no tøver du berre
vere treg
;
somle
;
dryge
(3)
Døme
gå og tøve lenge med noko
;
tøve ei stund før ein svarer
behandle ull eller andre materiale slik at det filtrar seg saman og blir tettare og tjukkare
;
tove
(
2
II
, 1)
Døme
tøve vottar
Artikkelside
trå
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrár
Tyding og bruk
som går seint på grunn av ei eller fleire hindringar
;
sein, treg, tung
Døme
få ein trå start
;
ei trå dør
;
vere trå til å lære
med vond smak eller konsistens
;
harsk
,
beisk
,
ul
(
2
II)
Døme
trå sild
;
trått kjøt
som ikke gjev etter
;
sta
(2)
,
fast
(3)
Døme
vere trå til å arbeide
;
vere trå på sitt
Faste uttrykk
gå trått
gå føre seg med lite fart eller framdrift
;
gå tregt
det gjekk trått med salet av bustaden
kjennast tungt
dagane går trått for tida
tidt og trått
ofte,
jamt
kome både tidt og trått
trå mage
forstopping
;
treg mage
trå masse
treg masse
trått føre
føre som gjer det tregt eller vanskeleg å ta seg fram
regnet gav trått føre i skiløypa
Artikkelside
tett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þéttr
Tyding og bruk
som ikkje har hol, opningar eller liknande
;
motsett
lek
(
3
III)
Døme
ein tett dunk
;
taket er tett
som etterledd i ord som
lydtett
lystett
vasstett
som har
tetna
;
tilstoppa
Døme
vere tett i nasen
;
vasken er tett
som er dekt
eller
fylt av einskilddelar
eller
-individ i stort tal med små mellomrom
Døme
tett skog
;
ein tett hekk
;
tett busetnad
;
garn med tette masker
samantrengd, konsentrert
;
kompakt
Døme
tett skydekke
;
tett snødrev
;
tett trengsel
;
tett trafikk
;
dei tettaste konsentrasjonane av oppdrettsanlegg
brukt som
adverb
:
bu tett
;
husa står tett
;
det snør tett
om forhold mellom menneske:
nær
(
1
I
, 2)
,
fortruleg
(1)
Døme
få til eit tettare samarbeid
brukt som adverb:
jobbe tettare saman
fast bygd
;
fyldig, solid
Døme
ein tett og undersetsig kar
som har vanskar med å forstå eller oppfatte ting
;
dum, treg
Døme
vere litt tett
som går føre seg med stutte mellomrom
Døme
tette togavgangar
;
i tett rekkjefølgje
brukt som
adverb
:
bilane køyrer tett
;
drikke tett
brukt som adverb: nært, utan mellomrom
Døme
klemme nokon tett inntil seg
;
danse tett saman
;
leve tett på kvarandre
;
kleda slutta tett om kroppen
;
bu tett ved skulen
Faste uttrykk
halde tett
ikkje seie noko
kome tett på
kome nær
;
bli godt kjent med
han kjem tett på kundane
tett i nøtta
dum, teit
;
tett/tjukk i pappen
avgjersla var heilt tett i nøtta
;
eg kjende meg skikkeleg tett i nøtta
tett i tett
i talrik mengd med små mellomrom
husa ligg tett i tett
Artikkelside
mage
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
magi
Tyding og bruk
sekkforma utviding av fordøyingskanalen
;
magesekk
Døme
kua har fire magar
som etterledd i ord som
bladmage
løypemage
nettmage
samnemning for magesekk og tarmkanal
Døme
ha vondt i magen
;
luft i magen
fordøying
;
avføring
Døme
ha dårleg mage
;
treg mage
;
hard mage
;
laus mage
framside av overkroppen mellom brystet og underlivet
;
vom
(2)
,
buk
(2)
Døme
liggje på magen
;
mage og rygg
;
gå med bar mage
utbuling av
magen
(
1
I)
, særleg på grunn av fedme eller graviditet
;
(stor)
vom
(2)
Døme
ein gammal mann med mage
;
ho har barn i magen
i
overført tyding
: område i mageregionen der ein tykkjest merke kjensler som spenning, uro
og liknande
Døme
kjenne eit sug i magen
;
det kriblar i magen
;
det knytte seg i magen
;
gå på skulen med ein vond klump i magen
Faste uttrykk
gå med ein … i magen
ha ambisjonar om å bli (det nemnde)
gå med ein skodespelar i magen
ha is i magen
vere kald og roleg i ein kritisk situasjon
;
ikkje miste fatninga
;
halde hovudet kaldt
ha sommarfuglar i magen
ha ei kriblande kjensle i magen fordi ein er spent
;
vere nervøs
på tom mage
utan å ha ete
arbeide på tom mage
Artikkelside
seig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
seigr
;
samanheng
med
sige
Tyding og bruk
tjukk og kleimen
;
tjuktflytande
;
slimete
,
viskøs
Døme
seig som sirup
;
slimet var seigt
som kan bøyast og strekkjast utan å breste
;
mjuk og sterk
;
til skilnad frå
møyr
(1)
,
sprø
(1)
Døme
biffen er seig
;
ein seig vidjekvist
;
seige rundstykke
som er vanskeleg og tek lang tid å gjere
;
dryg
(1)
Døme
eit seigt arbeid
;
den siste brekka er seig
(sterk og) uthaldande
Døme
ein seig kar
;
ho er seig og held ut lenge
sein
(1)
,
treg
(1)
Døme
vere seig i vendinga
Faste uttrykk
vere eit seigt, gammalt skinn
vere særs uthaldande
;
vere ein som aldri gjev opp
Artikkelside
tung å be
Tyding og bruk
treg å få til å gjere noko
;
Sjå:
tung
Døme
han er så tung å be
Artikkelside
tung i sessen
Tyding og bruk
utan tiltakslyst
;
sein i vendinga
;
treg
;
Sjå:
sess
,
tung
Artikkelside
tungbedd
,
tungbeden
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er tung å be
;
uvillig eller treg å få til å gjere noko
Artikkelside
tung
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þungr
Tyding og bruk
som har etter måten høg vekt
;
motsett
lett
(1)
Døme
vere tung som bly
;
ei tung bør
;
pakken er for tung å bere
;
stein er tyngre enn vatn
;
eg er den tyngste av oss
;
kor tung er du?
tunge metall
;
eit tungt lyft
;
bere tungt
;
vere tungt lasta
;
båten ligg tungt i sjøen
som etterledd i ord som
baktung
framtung
stor, massiv, tjukk
;
sterk
Døme
tunge fjell heng over garden
;
tungt bevæpna
;
tungt artilleri
djup, sterk, kraftig
Døme
tung rus
brukt som adverb:
sove tungt
;
puste tungt
tyngjande, trykkjande
Døme
tung luft
;
tungt vêr
;
tunge skattar
;
tungt ansvar
;
ansvaret kviler tungt på han
dorsk, daud, sliten
Døme
vere tung i kroppen
;
ho var så tung i hovudet
treg til å fungere
;
sein, hard, vanskeleg
Døme
rifla er tung på avtrekkjaren
;
båten er tung å ro
;
arbeidet går tungt
;
gå med tunge steg
;
tungt føre
;
banen er tung etter regnet
;
tung musikk
;
tungt fordøyeleg mat
;
vere tung i oppfatninga
;
vere tung å få til å gjere noko
som fører mykje strev med seg
;
slitsam, mødesam, stri
Døme
tungt arbeid
;
tunge tak
;
ein tung bakke
;
det er tungt å vedgå feil
;
tung lagnad
;
ei tung sorg
;
fem tunge krigsår
brukt som
adverb
:
slite tungt
som er prega av
alvor
(3)
;
dyster, sorgsam, sturen, trist
Døme
han er tung å vere saman med
;
tung til sinns
;
tung i hugen
;
eit tungt lynne
;
gå med tunge tankar
;
ha tunge stunder
;
ikkje ta det så tungt!
sjå tungt på nokon
;
ei tung tidend
som etterledd i ord som
hugtung
sorgtung
Faste uttrykk
falle tungt for brystet
vere vanskeleg å akseptere
ei slik løysing vil falle mange tungt for brystet
ha tungt for
vere sein til å lære eller arbeide
guten har tungt for det
;
ha tungt for å lære
med tungt hjarte
motviljug
gjere noko med tungt hjarte
sitje tungt i det
ha det stridt (økonomisk)
tung for brystet
tungpusta
han kjende seg så tung for brystet
tung i sessen
utan tiltakslyst
;
sein i vendinga
;
treg
tung olje
olje som er etter måten tung og tungtflytande og har høgt kokepunkt
;
tungolje
tung sjø
store, kraftige bølgjer
båten stampa i tung sjø
tung staving
staving med sterkt trykk
tung å be
treg å få til å gjere noko
han er så tung å be
tunge skyer
skyer som inneheld mykje fukt
tungt narkotikum
kraftig, narkotisk stoff
tungt språk
omstendeleg, innfløkt og lite munnleg språk
tungt stoff
innhald, stoff som er vanskeleg å forstå
sterkt narkotikum
Artikkelside
dauvleg
,
døvleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utan liv
eller
fart
;
tam
,
keisam
;
sein
,
treg
Døme
dauvlege
stader, dagar
;
gå
dauvleg
for seg
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100