Avansert søk

26 treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

fjernsynskamera

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kamera som tek opp video til ei tv-sending;
Døme
  • sikte inn fjernsynskameraet;
  • hendinga vart fanga opp av eit fjernsynskamera;
  • den tiltalte møtte ein vegg av fjernsynskamera då hen kom ut av retten

dødsdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dom (1, 1) som går ut på avretting
    Døme
    • rettssaka enda med ein dødsdom for den tiltalte;
    • å tyste på den kriminelle gjengen vil vere å skrive under på sin eigen dødsdom
  2. visse eller varsel om at ein snart skal døy (1)
    Døme
    • meldinga frå legen var ein dødsdom

ustraffa

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er straffedømd
    Døme
    • tiltalte er tidlegare ustraffa
  2. utan å få skade eller ulempe
    Døme
    • ein kan ikkje ustraffa skjere ned på løyvingane

synderegister

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

opprekning av synder, lovbrot og misferder
Døme
  • den tiltalte hadde eit langt synderegister

svartne

svartna

verb

Tyding og bruk

  1. bli mørk eller svart
    Døme
    • det svartna for auga
  2. bli svimmel;
    (nesten) svime av
    Døme
    • det svartnar for meg
  3. miste fatninga
    Døme
    • det svartna for den tiltalte

straffe 2

straffa

verb

Opphav

av straff

Tyding og bruk

  1. gje straff, refse eller tukte for ei misgjerd
    Døme
    • faren straffa barna strengt når dei var ulydige
  2. døme for lovbrot
    Døme
    • den tiltalte er ikkje straffa før
  3. i idrett: gjere betre eller overgå
    Døme
    • straffe den gamle rekorden med 2 tidels sekund;
    • i hopp straffar utlendingane oss på lengdene

Faste uttrykk

  • straffe nokon på pungen
    straffe nokon med å krevje urimeleg høg betaling eller motyting
  • straffe seg
    vere eller føre til plage
    • det straffar seg å seie noko slikt

straffansvar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

strafferettsleg ansvar for ei straffbar handling
Døme
  • forklaringa til tiltalte er motivert ut frå å prøve å unngå straffansvar

tvil

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med tvi- og tvike

Tyding og bruk

  • uvisse (om kva som er best eller rettast);
    • det er, finst ikkje tvil (i mi sjel) om det;
    • det rår tvil om opphavet;
    • reise tvil om noko;
    • skifte mellom tvil og tru;
    • eg er i (sterk) tvil om kva eg skal gjere;
    • gå med på noko under tvil;
    • dette er utan tvil rettheilt sikkert;
    • dette er heva over all tvil;
    • feie all tvil til sideovertyde alle;
    • tvilen skal kome tiltalte til gode
  • i fleirtal:
    • eg har mine tvil (om dette går)

Faste uttrykk

  • dra/trekkje i tvil
    ikkje vere overtydd om noko;
    tvile på noko eller nokon
    • forklaringa vart trekt i tvil;
    • retten drog påstanden i tvil

tiltalebenk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plass for den tiltalte under ei rettssak
Døme
  • mannen på tiltalebenken såg i golvet

Faste uttrykk

  • sitje på tiltalebenken
    vere tiltalt i ei rettssak

stry

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt strý

Tyding og bruk

korte og grove trevlar av hamp eller lin;
jamfør dyttestry
Døme
  • stry som låg att etter spinninga

Faste uttrykk

  • lure/narre nokon opp i stry
    lure nokon grundig (så hen får vanskar)
    • kommunen lurer innbyggjarane opp i stry;
    • den tiltalte hevda han var narra opp i stry