Avansert søk

160 treff

Nynorskordboka 160 oppslagsord

vekstsesong

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tidsrom eller årstid når planter veks eller kan vekse;
  2. tid når menneske og dyr veks;

vekstperiode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tidsrom eller årstid når planter veks eller kan vekse;
  2. tid eller periode når menneske og dyr veks;
  3. periode med økonomisk vekst

vekstalder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

alder eller tidsrom som noko har vakse i;
til skilnad frå veksealder

veksetid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tidsrom eller årstid da planter veks eller kan vekse;
Døme
  • våren er ei god veksetid

vekseperiode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tidsrom eller årstid da planter veks eller kan vekse
  2. tid da menneske og dyr veks

vegplan

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plan (1, 1) for vegbygging i eit visst tidsrom
Døme
  • lage ein ny vegplan

vegetasjonsperiode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tidsrom da vekstane skyt nye skot, blomstrar og set frø;

ungdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere ung
    Døme
    • framleis ha ungdomen i seg;
    • ha ungdoms mot
  2. tidsrom da ein er ung
    Døme
    • vere mykje sjuk i ungdomen;
    • i min ungdom var det slik
  3. ung person
    Døme
    • vere sprek som ein ungdom;
    • møte to ungdomar
  4. brukt som samlenemning for unge menneske
    Døme
    • ungdomen i bygda;
    • tilbod til barn og ungdom

veke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vika; samanheng med vike (1 og veksle

Tyding og bruk

  1. tidsrom på sju døgn, rekna frå og med måndag til og med søndag
    Døme
    • året har 52 veker;
    • i neste veke;
    • møtast ein gong i veka;
    • bli verande veka ut
  2. tidsrom på sju døgn uavhengig av start- og sluttdag
    Døme
    • vere på ferie i to veker
  3. rekkje av kvardagar i ei veke (1);
    Døme
    • femdagars veke
  4. arrangement, tilskiping eller høgtid som varer (om lag) ei veke (1)

Faste uttrykk

  • til veka
    i komande veke
    • det er meldt mildvêr til veka

vakt 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vake (2

Tyding og bruk

  1. det å vake eller vakte;
    det å halde utkik og gripe inn om naudsynt;
    det å passe på;
    det å verje (2 noko eller nokon
    Døme
    • han heldt vakt over den sjuke heile natta;
    • ho sit vakt ved bålet;
    • hunden stod på vakt ved døra
  2. tidsrom da ein held vakt (1, 1);
    Døme
    • til sjøs er døgnet delt inn i seks vakter;
    • kan du ta siste vakta?
    • eg går av vakt klokka sju;
    • dr. Aasen har vakt i natt
  3. stad eller lokale der det blir halde vakt
    Døme
    • melde seg i vakta
  4. person som held vakt;
    Døme
    • dei prøvde å snikje seg forbi vakta;
    • dei har sett ut vakter rundt heile bygget

Faste uttrykk

  • på vakt mot
    påpasseleg (og mistenksam) mot
    • vi må vere på vakt mot forsøk på svindel