Avansert søk

Nynorskordboka 10 oppslagsord

heilage

heilaga

verb

Tyding og bruk

halde heilag, gjere heilag, signe;
helge (1)
orsake, rettferdiggjere
Døme
- det hjelpte ikkje kor han heilaga seg

Faste uttrykk

målet helgar/heilagar middelet
eit godt føremål rettferdiggjer det å bruke uheldige eller umoralske framgangsmåtar

signet

substantiv inkjekjønn

Uttale

signeˊt eller singneˊt

Opphav

frå latin ‘lite segl’

Tyding og bruk

stempel med inngravert figur, teikn, namn eller initialar som er kjenneteiknet til ein person eller institusjon;

signe

signa

verb

Opphav

norrønt signa, frå latin; same opphav som signere

Tyding og bruk

gje lykke eller kraft;
ynskje velsigning over
Døme
- Gud signe deg!
- signe maten;
- dei helser og signar arbeidet
i folketru: verne eller lækje med magiske teikn og formlar
Døme
- ha ord på seg for både å kunne signe og setje vondt på folk
om katolske forhold: gjere krossmerket over
Døme
- signe med vigslevatn

signing

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

velsigning (1), lykke (2)
Døme
- måtte gåva bli til signing
i folketru: det å signe (2)
Døme
- signing og trolldom var straffbart

signekjerring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: kvinne som kan signe (2)

signekall

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: mann som kan signe (2);

jamfør kall (, 3)

signeformular

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

magisk formular (1);

trylleformular;

jamfør signe (2)

fedrelandssalme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fedrelandssong med religiøst innhald

Døme

fedrelandssalma ‘Gud signe vårt dyre fedreland’

kvile 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kvild (1, 1)
Døme
- signe kvilet
kvilestad etter vegen

helge

helga

verb

Opphav

norrønt helga

Tyding og bruk

halde heilag (1);
gjere heilag;
signe (1)
pynte, fli (2, 1)