Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
284 treff
Nynorskordboka
284
oppslagsord
tamburin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
diminutiv av fransk
tambour
Tyding og bruk
lita tromme med skinn spent på den eine sida og med bjøller
eller
små metallplater i treramma
broderramme
,
tambur
(2)
Artikkelside
venstreback
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i lagidrett:
back
på venstre sida av bana (sett frå eige mål)
Artikkelside
bord
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
boˊr
Opphav
norrønt
borð
Tyding og bruk
møbel med vassrett plate
eller
skive og understell av bein
eller
bukkar
Døme
bord og stol
;
dekkje bordet
;
dekkje på bordet
;
ta av bordet
;
tinge bord på restaurant
som etterledd i
arbeidsbord
kjøkenbord
matbord
skrivebord
langt trestykke tynnare enn
planke
(
1
I
, 1)
Døme
borda i golvet
fjøl
eller
planke i båtkledning
side
eller
kant på
fartøy
;
jamfør
babord
(
1
I)
og
styrbord
(
1
I)
Faste uttrykk
bank i bordet
(sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
alt har, bank i bordet, gått problemfritt
;
eg skulle banka i bordet då eg sa det
bordet fangar
utspela kort må liggje
overført tyding
: ei handling
eller
utsegn kan ikkje kallast tilbake og er bindande
;
gjort er gjort
dele bord og seng
leve saman, vere gift (med nokon)
det er ikkje mitt bord
det er ikkje mitt ansvarsområde
få på bordet
overført tyding
: bli presentert for arbeidsoppgåve
administrasjonen fekk saka på bordet
overført tyding
: få fram i lyset
få alle fakta på bordet
gjere reint bord
ete alt som er sett fram
reinske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurransar
og liknande
: vinne alt som er mogleg å vinne
gå frå borde
gå i land frå fartøy
gå frå borde
i
overført tyding
: slutte i leiande stilling
kaste over bord
òg
overført tyding
: kvitte seg med
kome til dekt bord
kome til arbeid
eller liknande
der alt er gjort ferdig på førehand
;
få alt lagt til rette for seg
leggje korta på bordet
tilstå, fortelje alt
leggje roret i borde
leggje lengst ut til sida
leggje roret til bords
leggje lengst ut til sida
liggje bord om bord
liggje side om side
fartøya låg bord om bord
over bord
ut i sjøen frå båt
mann over bord!
over bordet
(avgjere, avtale noko) direkte, der og da
slå i bordet
vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
til bords
bort til eit bord der ein et eit måltid
gå til bords
;
setje seg til bords
ved eit bord
sitje til bords
ved sida av under eit (formelt) måltid
ha verten til bords
under bordet
(ekstra og) utan at ytinga er openlys og lovleg
;
i løynd
mange seljarar ønskjer å få betalt under bordet for å unngå skatt
Artikkelside
strekk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
strekkje
(
2
II)
Tyding og bruk
det å strekkje eller bli strekt
Døme
bolten toler strekk
utspent eller tøygd stilling
eller
tilstand
Døme
få god strekk på armane
;
liggje med foten i strekk etter eit beinbrot
;
på rekruttskulen må strekken på køya vere i orden
forstrekking
Døme
få ein strekk i sida
;
han fekk ein strekk i lyska
tøyingsevne
;
elastisitet
Døme
eit tau med god strekk i
i segling: veg mellom to vendingar under kryssing
;
baut
(2)
,
slag
(
1
I
, 11)
Døme
ha vinden hardt imot på siste strekket
strekning
Døme
køyre eit langt strekk
Faste uttrykk
i eitt strekk
utan stans
i strekk
samanhengande
det regna fleire dagar i strekk
Artikkelside
sengestokk
,
sengstokk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fjøl langs sida av ei seng
;
sengekant
Artikkelside
hos
preposisjon
Opphav
trykklett form utvikla av
hus
Tyding og bruk
i heimen eller huset til
;
på ein stad
;
hjå
(1)
Døme
overnatte hos oss
;
heime hos far og mor
;
dei var på besøk hos naboen
i forretning, verksemd, institusjon
eller liknande
Døme
handle hos kjøpmannen
;
dei har vore kunde hos firmaet i ti år
;
ho var i forhøyr hos politiet
;
arbeide hos bakaren
;
gå i lære hos snikkaren
;
få audiens hos paven
;
ha pengar til gode hos nokon
i ei gruppe
;
blant
Døme
hos dei unge er slike haldningar vanlege
;
hos oss et vi pizza på laurdagar
;
ho har stor tillit hos veljarane
som høyrer til, er knytt til, som finst i
eller
på
;
hjå
(4)
Døme
blodsystemet
hos
fiskane
;
språket
hos
Ibsen
;
feilen ligg
hos
meg
ved sida av
;
like ved
;
i lag med
Døme
eg sat hos han da han var sjuk
;
katten liker seg best på fanget hos meg
i hugen til
;
i sinnet til
Døme
ho møtte stor sympati hos dei
;
han innynda seg hos oss
Artikkelside
kunne
2
II
kunna
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
kunna
Tyding og bruk
ha lært
;
kjenne
;
vere inne i
Døme
ho kan sykle
;
eg kan snakke flytande walisisk
;
kan du vegen til sentrum?
han kan sine ting!
vere i stand til
;
makte
;
greie
Døme
meieriet kan lage ti tonn ost i veka
;
dei gjer så godt dei kan
;
korleis kunne ho greie det?
eg kan ikkje fordra fiskebollar
;
han kan når han vil
;
vi kunne ikkje løfte sofaen
ha eller vere høve til
Døme
boka kan kjøpast i bokhandelen
;
dei kan ikkje reise på ferie i år
;
vi kan ikkje snu no
vere mogleg eller sannsynleg
;
vere tenkjeleg
Døme
bussen kan kome kvart augeblikk
;
kven veit kva som kan skje?
ho kan vel vere rundt førti år?
vi kunne vore i Hellas no
;
eg kunne hylt av glede
;
det kan godt vere
;
det kan du ha rett i
;
nei, det kan vere det same
ha krav på
;
ha rett til
;
ha lov til
Døme
vi må kunne vente eit klart svar
;
ingen kan oppføre seg slik
;
du kan ikkje nekte meg å gjere dette
;
de kan kome inn no
gå med på
;
vere klar til
Døme
eg kan ta oppvasken
brukt for å uttrykkje høflegheit eller oppmoding
;
vere ynskeleg
Døme
kan du hjelpe til?
kunne du rydda rommet ditt?
dette huset kan trenge ei oppussing
brukt for å gjere ei utsegn forsiktig eller usikker
Døme
eg kunne ha god lyst til å prøve
;
det kunne likne henne å gjere dette
;
det kan vere eit par timar sida ho gjekk
ha årsak eller grunn til
Døme
du kan vere nøgd med dette arbeidet
;
vi kan vere glade det gjekk så bra som det gjekk
;
det kan du banne på
;
du kan lite på han
;
du kan skjøne at alt skal gå bra
Faste uttrykk
ikkje kunne for
ikkje ha skuld i
;
ikkje vere årsak til
dei kunne ikkje for at ferien vart avlyst
;
eg kan ikkje for at hunden åt leksene
ikkje kunne med
ikkje forstå seg på
;
ikkje vere van med
eg kan ikkje med sånne appar
Artikkelside
forretningsmessig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som stemmer overeins med det som er brukeleg eller hensiktsmessig i forretningsverksemd
Døme
drive noko på forretningsmessig basis
;
den forretningsmessige sida av saka
som framstår sakleg og formell
;
korrekt
Døme
leggje an ei forretningsmessig tone
;
utstråle ei forretningsmessig haldning
brukt som adverb:
opptre forretningsmessig
Faste uttrykk
forretningsmessig drift
drift basert på lønnsemd
Artikkelside
vinkel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
vinke
,
opphavleg
‘bøying’
Tyding og bruk
geometrisk figur som er avgrensa av to rette linjer frå same punktet
;
opning mellom to rette linjer som skjer kvarandre
posisjon som ein ser eller gjer noko frå
Døme
eit knallhardt skot frå skrå vinkel
;
ta biletet frå ein annan vinkel
i
overført tyding
:
synsvinkel
Døme
sjå noko frå ulike vinklar
reiskap til å måle (rette) vinklar med
kryss
(
1
I
, 3)
(i fotballmål)
Døme
skotet gjekk heilt opp i vinkelen
militær
distinksjon
(2)
i form av ein omvend V
Døme
ein korporal med to vinklar på jakka
Faste uttrykk
bein/like vinkel
vinkel på 180° = rett linje
i vinkel
med 90° vinkel mellom to delar i ein heilskap
dørkarmen er ikkje i vinkel
;
stova er bygd i vinkel
klikke i vinkel
miste fatninga
;
bli rasande
;
gå frå konsepta
konkav vinkel
vinkel mindre enn 180°
konveks vinkel
vinkel større enn 180°
rett vinkel
vinkel på 90°
spiss vinkel
vinkel under 90°
i fotball og handball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot
dødlinja
på sida av målet
skyte ballen frå spiss vinkel
stump vinkel
vinkel mellom 90° og 180°
Artikkelside
vind
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vindr
Tyding og bruk
luft som er i meir
eller
mindre sterk rørsle
Døme
vinden blæs kaldt frå nord
;
vinden står (på) frå vest
;
ha vinden i ryggen, i sida
;
leggje båten opp i vinden
;
gå ute i all slags vind og vêr
;
snar som ein vind
;
mild, veik, flau vind
;
hard, sterk vind
;
ha vind i segla
–
òg: ha framgang
;
snu kappa etter vinden
–
sjå
kappe
(
2
II)
òg i
samansetningar
som
austavind
fønvind
nordanvind
sidevind
sønnavind
vestavind
pust
(
1
I)
,
andedrag
Døme
ta etter vinden
–
hive etter pusten
Faste uttrykk
ein segls vind
vind som fyller seglet, jamn vind
i vinden
på moten
;
aktuell
(2)
,
in
,
populær
(1)
med turné og nytt album er artisten i vinden for tida
sjå kva veg vinden blæs
òg: skjøne korleis noko utviklar seg
sleppe ein vind
fise, fjerte
spreie for alle vindar
sende i alle retningar
;
oppløyse
formuen vart spreidd for alle vindar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 29
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100