Avansert søk

5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

flokk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flokkr; samanheng med fly (10 , opphavleg ‘flygande sverm’

Tyding og bruk

  1. samling av dyr eller menneske;
    Døme
    • treffe ein flokk sauer på fjellet;
    • flokken løyste seg opp;
    • samle seg i store flokkar
  2. gruppe der medlemene er tilhengjarar av same idé eller person;
    Døme
    • Hansen og flokken hans
  3. norrønt skaldekvad utan stev (1);
    til skilnad frå dråpe (1

Faste uttrykk

  • i flokk
    i større mengder;
    saman
    • reise i flokk
  • i flokk og følgje
    mange saman;
    i store mengder
    • dei kjem i flokk og følgje
  • lyfte i flokk
    gjere ei oppgåve saman;
    dele ei byrd

drottkvætt 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

norrønt dróttkvæðr háttr, opphavleg ‘versemål som høver i dikt som skal førast fram for kongens hird’

Tyding og bruk

versemål brukt i skaldedikting (2) der kvar strofe har åtte linjer som er parvis bundne saman med bokstavrim, og oftast med innrim
Døme
  • eit skaldekvad i drottkvætt

dråpe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt drápa; truleg norrønt drepa med tyding ‘stikke, skyte inn’, opphavleg ‘dikt med innskote stev’

Tyding og bruk

norrønt skaldekvad delt inn i ulike avsnitt med omkvede på slutten av versa, særleg til ære for ein fyrste eller konge

skald

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skáld, skald

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: person som dikta skaldekvad
    Døme
    • Torbjørn Hornklove var skald hos Harald Hårfagre
  2. lyrisk diktar, poet
    Døme
    • Olav Aukrust var ein stor skald

skaldedikting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å dikte skaldekvad
  2. samnemning for skaldekvad