Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
107 treff
Nynorskordboka
107
oppslagsord
pers
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
perse
(
2
II)
Tyding og bruk
trykk
(
3
III
, 1)
,
press
(
2
II
, 1)
Døme
liggje i pers
pressa fald
eller
brett
;
press
(
1
I)
Døme
persen i buksa
Artikkelside
lufttrykk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
trykk
(
3
III
, 1)
per flateeining som vekta av atmosfæren lagar på ein stad
;
barometerstand
Døme
høgt lufttrykk
;
lågt lufttrykk
;
lufttrykk på over 1013 millibar blir kalla høgtrykk
trykk
(
3
III
, 1)
i luft som er pressa saman
Døme
lufttrykket frå eksplosjonen sprengde alle glasrutene i rommet
Artikkelside
knøvlete
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
knøvle
Tyding og bruk
uelegant og amatørmessig
;
lite hendig
;
klossete
,
klønete
,
keiveleg
Døme
systemet er ganske knøvlete
;
leilegheita var ganske knøvlete innreidd
brukt som adverb:
laget spelte knøvlete
som er krølla eller pressa saman
Døme
sekken var full av knøvlete ark
Artikkelside
usynlegheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere
usynleg
(1)
Døme
ynskje seg evna til usynlegheit
det å vere lite synleg, utstikkande eller påakta
Døme
bli kua til usynlegheit
;
politikaren slit med usynlegheit i pressa
Artikkelside
sylte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
sylte
(
2
II)
Tyding og bruk
kokt, pressa kjøt av grisehovud som er lagt lagvis, tilsett krydder og lagt i lake, brukt som pålegg
syltetøy
Artikkelside
rygg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hryggr
Tyding og bruk
bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
Døme
rette ryggen
;
vere brei over ryggen
;
han låg på ryggen i blomsterenga
;
ho klappa hunden på ryggen
;
sitje på ryggen av ein hest
som etterledd i ord som
hesterygg
korsrygg
krokrygg
øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag
og liknande
Døme
vi følgde ryggen oppetter fjellet
som etterledd i ord som
fjellrygg
åsrygg
øvste kant eller del av noko
som etterledd i ord som
bølgjerygg
knivrygg
naserygg
del på stol, benk
og liknande
til å lene ryggen mot
;
rygglene
,
ryggstø
bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
Døme
boka har losna i ryggen
;
på ryggen står tittel og forfattar av boka
som etterledd i ord som
skinnrygg
del av klesplagg som dekkjer ryggen
Døme
hol i ryggen på jakka
ryggsymjing
Døme
ho konkurrerte i bryst og rygg
Faste uttrykk
bak ryggen på nokon
utan at vedkomande veit om det
;
i smug
brekke ryggen
lide stor skade eller reduksjon
økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik
;
bransjen held på å brekke ryggen
falle nokon i ryggen
gå til åtak på nokon bakfrå
;
svike
ha i ryggen
kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
ha ryggen fri
vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
leggje/setje ryggen til
hjelpe til
dette krev at alle legg ryggen til
;
du må setje ryggen til om du skal klare dette
liggje med brekt rygg
ha lidd stor skade
;
vere særs redusert
partiet låg med brekt rygg etter valet
;
industrien ligg med brekt rygg
med ryggen mot veggen
utan mogelegheit til å dra seg attende
;
på siste skanse
dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve
;
han vart pressa og stod med ryggen mot veggen
;
butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
midt i/på ryggen
slett ikkje
;
midt i ræva
denne boka interesserer meg midt i ryggen
;
VM bryr oss midt på ryggen
pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
smiske
for nokon
han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
skyte rygg
bli sint, vise uvilje
leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
krumme ryggen
å skyte rygg er ein god øving for ryggen
sterk rygg
evne til å tole mykje
det skal sterk rygg til for å tole dette
;
han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset
;
det krevst ein sterk rygg i denne jobben
styggen på ryggen
negativ tanke eller vane,
til dømes
depresjon eller rus, som plagar ein
;
tung bør
;
jamfør
har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
ta på ryggen
ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
vende nokon/noko ryggen
vise nokon eller noko frå seg
;
halde seg borte frå nokon eller noko
;
avvise, svikte
dei vende familien sin ryggen
;
ho vender partiet ryggen
vende ryggen til nokon/noko
vise nokon eller noko frå seg
;
halde seg borte frå nokon eller noko
;
avvise, svikte
dei har vendt ryggen til tradisjonane
;
han har snudd ryggen til familien sin
Artikkelside
æreskjelle
æreskjella
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
skjelle ut så det går på æra laus
Døme
politikaren vart æreskjelt i pressa
Artikkelside
vilt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
dyr som ein driv jakt
eller
fangst på
Døme
finne påkøyrd vilt
;
viltet var skadeskote
;
verne viltet
;
det var mykje meir vilt i skogen og på fjellet før
som etterledd i ord som
rovvilt
småvilt
storvilt
viltkjøt
Døme
servere poteter og vilt
i overført tyding: noko eller nokon som er utsett, ettertrakta eller jakta på
Døme
sjå nokon som lovleg vilt
;
gullvinnaren var ettertrakta vilt for pressa
Faste uttrykk
fritt vilt
noko eller nokon som manglar vern mot åtak, vald, kritikk, forfølging eller liknande
hønene var fritt vilt for reven
jaga vilt
nokon som er forfølgd av åtak, tilbod, omtale, kritikk eller liknande
kjendisen var jaga vilt etter avsløringane
Artikkelside
ven
1
I
,
venn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vinr
;
samanheng
med
latin
venus
‘venleik’
Tyding og bruk
person ein har eit nært forhold til, og som ein har mykje omgang med
;
særs god kjenning,
kamerat
(1)
Døme
ein god
ven
;
ha mange
vener
;
skal vi vere vener?
møte slekt og
vener
;
hei på deg, gode ven!
ho er ein nær ven av familien
;
eg trur ikkje vi skal vere vener meir
som etterledd i ord som
barndomsven
besteven
hjarteven
omgangsven
brukt som kjæleord:
godt å sjå deg,
venen
min!
kjære venen min
;
gjekk det bra, litle ven?
person eller dyr som har eit forsonleg eller godmodig forhold til nokon eller noko
Døme
skilje mellom ven og fiende
;
bli vener att etter usemja
;
vi treng dragkraft frå våre vener i pressa
;
hund og katt kan vere gode vener
;
ikkje skyt, vi kjem som vener
kjærast
Døme
få seg ein ny
ven
medlem i visse kristne trussamfunn
Døme
Smiths vener
som etterledd i ord som
pinseven
person som har ei særleg interesse eller glede av noko
Døme
vere ven med naturen
;
ein sann
ven
av gode historier
som etterledd i ord som
dyreven
noregsven
støttespelar
(3)
,
tilhengjar
(1)
;
jamfør
veneforeining
Døme
starte kronerulling blant vener av museet
;
ein mangeårig ven av klubben
person som har positiv omgang med noko
Døme
vi var ikkje heilt ven med ballen i dag
;
eg har aldri vore ven med kroppen min
brukt i ubunden form fleirtal om enkelperson
Døme
ho har eg vore vener med lenge
;
han prøvde å bli vener med den nye sjefen
Faste uttrykk
vår ven
brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
maten hadde ikkje vorte like god utan vår ven grisen
Artikkelside
gryn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grjón
;
samanheng
med
grjot
og
grus
(
1
I)
,
opphavleg
‘noko knust’
Tyding og bruk
(grovknust
eller
pressa) korn utan skal
Døme
koke graut av gryn
som etterledd i ord som
byggryn
havregryn
semulegryn
kornliknande partikkel
liten bit
;
grann
(
1
I)
Døme
kvart eit gryn
;
ikkje eit gryn
lite barn
Døme
dette vesle grynet
pengar
Døme
ha mykje gryn
;
bruke opp gryna
Artikkelside
1
2
3
…
11
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100