Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

krype

krypa

verb

Opphav

norrønt krjúpa

Tyding og bruk

  1. om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
    Døme
    • ormen kraup bortover
  2. om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å krype (1);
    røre seg på alle fire;
    Døme
    • krype på alle fire;
    • krype gjennom vindauget;
    • ho er alt kropen i seng
  3. røre seg tungt og seint
    Døme
    • bilen kraup opp bakken;
    • temperaturen har krope oppover dei siste dagane
  4. om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
  5. dra seg saman;
    Døme
    • plagget kraup i vask;
    • krype saman i redsle
  6. te seg audmjukt;
    Døme
    • krype for sjefen
  7. ha ei ekkel kjensle;
    Døme
    • kjenne kor det kryp oppetter ryggen

Faste uttrykk

  • alt som kan krype og gå
    alle folk
    • alt som kunne krype og gå, var møtt fram
  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • ein må lære å krype før ein kan gå
    ein må lære det mest grunnleggjande først
  • krype til krossen
    1. audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    2. søkje hjelp som ein før har avvist

tole 2

tola

verb
kløyvd infinitiv: tola

Opphav

norrønt þola; jamfør tol (1

Tyding og bruk

  1. halde ut, greie;
    finne seg i
    Døme
    • ein lyt tole litt vondt;
    • tole urett;
    • plagget toler ikkje kokevask;
    • tole samanlikning med
  2. kunne omgåast eller halde ut med utan å kjenne motvilje
    Døme
    • eg toler ikkje synet av hen
  3. kunne ete utan å bli sjuk
    Døme
    • hen toler ikkje peanøtter

stikklomme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(ofte skrå) lomme (1) som er sydd inn som ein del av plagget;
til skilnad frå utanpålomme
Døme
  • et skjørt med stikklommer;
  • stikklommene på buksa

T-skjorte

substantiv hokjønn

Opphav

etter engelsk, av at plagget liknar bokstaven T

Tyding og bruk

korterma trøye
Døme
  • kle på seg ei tynn T-skjorte

strikketøy

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samnemning for garn, strikkepinnar og det plagget ein strikkar på;

ribbestrikka

adjektiv

Tyding og bruk

strikka med rette og vrange masker etter tur, slik at plagget får eit ribbemønster;
til skilnad frå glattstrikka
Døme
  • ribbestrikka genser

farge 2

farga

verb

Opphav

frå lågtysk; av farge (1

Tyding og bruk

  1. setje (ein viss) farge (1, 1);
    gje farge
    Døme
    • farge garn;
    • farge håret;
    • plagget fargar av i vask
  2. verke inn på;
    Døme
    • miljøet fargar synspunkta hans

flaggermuserm

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vid erm klipt i eitt med resten av plagget

antikrøllbehandle

antikrøllbehandla

verb

Opphav

av anti-

Tyding og bruk

særleg i perfektum partisipp: behandle tekstil (1, 1) slik at det ikkje krøllar seg i bruk
Døme
  • plagget er antikrøllbehandla