Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

onn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ǫnn

Tyding og bruk

  1. omfattande, årvisst utearbeid på ein gard;
    Døme
    • drive på med onna
  2. periode da ein driv onnearbeid
    Døme
    • det er midt i onna
  3. hast, skunding;
    Døme
    • eg har slik onn på meg
  4. arbeidsvilje, trott
    Døme
    • det er ikkje noka onn med dei
Artikkelside

onnig, onnug

adjektiv

Opphav

norrønt ǫnnugr; av onn

Tyding og bruk

  1. flittig, ivrig, arbeidsam;
    Døme
    • vere flink og onnig
  2. om årsvokster og liknande: som er tidleg ute
Artikkelside

onnetid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

periode med onnearbeid;
Artikkelside

onnearbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

omfattande, årvisst utearbeid på ein gard;
Døme
  • det var onnearbeid på garden vår, sommar og haust
Artikkelside

onne

onna

verb

Tyding og bruk

  1. drive med onn (1)
    Døme
    • dei var der og onna
  2. drive på, skunde på
Artikkelside

høyonn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

onn da ein får høyet i hus;
Artikkelside

haustonn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

arbeid med innhausting;
onn (2) om hausten;
jamfør våronn
Artikkelside

vinne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vinna ‘arbeid’; av vinne (3

Tyding og bruk

Døme
  • høyvinne;
  • vårvinne;
  • det var ei heil vinne – mykje arbeid
Artikkelside

trøyt

substantiv hankjønn

Opphav

av trøyte (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • på trøyten
  2. (lang) økt;
    onn;
Artikkelside

slåttonn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. arbeid, onn med å slå graset og få høyet i hus
    Døme
    • drive med slåttonna
  2. tid for slåttonn (1)
Artikkelside
Side 1 av 2