Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
5 treff
Nynorskordboka
5
oppslagsord
forsetje
,
forsette
forsetja, forsetta
verb
kløyvd infinitiv:
forsetja, forsetta
Vis bøying
Tyding og bruk
setje gale
;
forleggje
;
miste
,
tape
(
2
II)
Døme
forsetje
saksa
øyde opp, sløse bort
Døme
forsetje
pengane
føre, drive ut or kurs
Døme
skipet vart forsett
setje i knipe
;
presse (hardt)
;
gå hardt på
;
plage
(
2
II)
;
pine
(
3
III)
Døme
myggen er åt å
forsetje
meg
forgjere
;
ta makta over
Døme
bli forsett av redsle
Artikkelside
styggen
substantiv
hankjønn
Tyding og bruk
Djevelen
,
Satan
;
Styggemannen
Døme
han køyrde som om han hadde Styggen sjølv i hælane
vondskapsfull eller hardhjarta person
Døme
han vart peika ut som den store styggen
lite vakker person
;
person med lite tiltalande utsjånad
Døme
folk ropte styggen etter han
brukt om dyr som blir oppfatta som trugande, farlege eller skadelege
Døme
myggen, den vesle styggen
;
dei høyrde styggen ule i fjella
Faste uttrykk
styggen på ryggen
negativ tanke eller vane,
til dømes
depresjon eller rus, som plagar ein
;
tung bør
;
jamfør
har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
Artikkelside
stikke
2
II
stikka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
stakk
, preteritum av
stinga
;
med
innverknad
frå
lågtysk
steken
,
sticken
Tyding og bruk
drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon
;
stinge
Døme
stikke kniven i nokon
;
stikke nokon ned
;
stikke hol på noko
;
stikke spaden i jorda
;
stikke seg på ei nål
;
ho stikk han i ryggen med ein dolk
;
myggen stakk og fisken beit
gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
Døme
sola stakk
brukt som adjektiv:
mørke, stikkande auge
få ei brå hugrørsle
Døme
kva var det som stakk henne?
kjenne ei brå smerte
Døme
det stakk i tanna
føre, røre
Døme
stikke handa borti noko
;
stikke noko til sides
;
stikke nasen ut av vindauget
;
ho stikk papira ned i veska
;
han stakk til veslejenta ei gåve
gå snøgt, smette
;
dra, fare
Døme
stikke bort i butikken etter noko
;
kome stikkande
;
røyskatten stakk inn i muren
vere synleg
eller
framståande i ei viss retning frå ein skjult posisjon
Døme
i New York stikk skyskraparar til vêrs
;
staurane stakk opp av snøen
;
paraplyen stakk opp av veska
;
hovudet stakk ut av vindauget
;
føtene stikk fram under dyna
;
føtene stakk ned frå kjolen
i ballspel: råke med ballen
Døme
ho var flink til å stikke motspelarane
i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
Døme
stikke tiaren med kongen
Faste uttrykk
stikk den!
prøv å slå den!
stikke av
rømme
han stakk av da politiet kom
forsyne seg med
;
ta
laget stakk av med sigeren
stikke av mot
skilje seg ut mot (noko)
;
jamfør
avstikkande
stikke djupt
nå langt ned
båten stikk nokså djupt
ha god forankring
medkjensla hans stikk ikkje djupt
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke i
begynne
stikke i å gråte
stikke innom
gjere ein snarvisitt
stikke seg unna/vekk
gøyme seg
barna hadde stukke seg unna
;
dyra stikk seg vekk på fjellet
stikke seg fram
bli lagd merke til
stikke seg ut
skilje seg ut
;
vere annleis
stikke under
ha ukjent årsak
her må det stikke noko under
stikke ut
setje lei (med kompass)
stikke ut ein ny kurs
;
stikke ut ein veg
Artikkelside
mygg
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liten mikrofon som ein festar på klesplagg, nær munnen
Døme
artistane brukte trådlause myggar
fotballspelar som er under ti år
Døme
ho er lagleiar for myggane i år
noko som er lite og uviktig
Døme
vi var myggen i kamp mot dei store og dominerande selskapa
Artikkelside
mygg
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mý
;
samanheng
med
my
(
1
I)
Tyding og bruk
insekt som høyrer til ein underorden av tovenger som har følehorn med minst seks ledd
Døme
varme stader har fleire myggar som spreier sjukdomen
brukt i ikkje-teljeleg tyding:
det er meir mygg i år enn det var i fjor
;
når sola går ned, kjem myggen i hopetal
;
myggen bit
Artikkelside