Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
10 treff
Nynorskordboka
10
oppslagsord
sistelekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lekk som kjem til slutt
;
sisteledd
Artikkelside
ledd
substantiv
inkjekjønn
led
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
liðr
Tyding og bruk
samband mellom to
eller
fleire knoklar i kroppen på menneske og andre ryggradsdyr
Døme
det ytste leddet på langfingeren
som etterledd i ord som
kneledd
rørleg kroppsdel som grensar opp til eit
ledd
(1)
Døme
klemme ytste leddet på litlefingeren
i
zoologi
: samband mellom segment i kroppen hos visse lågareståande dyr
i
zoologi
: segment som grensar opp til eit
ledd
(3)
i
botanikk
:
kne
(4)
i
botanikk
: stykke av stengel mellom
kne
(4)
rørleg del av ein maskin
eller liknande
som etterledd i ord som
kuleledd
einskild del i ein heilskap
;
lekk
(
1
I)
Døme
ledd i ei kjede
;
praksisperioden er eit viktig ledd i utdanninga
som sisteledd i ord som
bindeledd
mellomledd
omsetnadsledd
i jus: avsnitt i ein lovtekst
Døme
paragraf 17, 2. leddet
generasjon
(1)
Døme
gå i arv gjennom fleire ledd
;
tremenningar er skylde i tredje leddet
som sisteledd i ord som
ættledd
Faste uttrykk
ut av ledd
om kroppsdel: i galen stode
Artikkelside
lekkje
1
I
,
lekke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hlekkir
, av
hlekkr
‘lekk’
Tyding og bruk
band, kjede av (metall)ringar
eller liknande
som heng fast i kvarandre
;
lenkje
(
1
I
, 1)
Døme
lekkja til eit armbandsur
som etterledd i ord som
garnlekkje
hundelekkje
jernlekkje
sølvlekkje
òg i
overført tyding
: noko som hindrar eller avgrensar nokon
;
band
(
1
I)
,
hindring
(2)
Faste uttrykk
bryte lekkjene
frigjere seg
leggje i lekkjer
arrestere
(1)
i overført tyding: ta vekk fridom
Artikkelside
etterlekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
siste
lekk
(
1
I
, 2)
i ei samansetjing
;
etterledd
;
til skilnad frå
førelekk
og
førstelekk
Døme
etterlekken i eit samansett substantiv
Artikkelside
lekk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlekkr
;
jamfør
lekkje
(
1
I)
Tyding og bruk
kvar einskild del
til dømes
i ei lekkje
eller
kjede
ledd
(8)
Døme
ein lekk i ein plan
som etterledd i ord som
bindelekk
mellomlekk
Artikkelside
ause
2
II
ausa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ausa
Tyding og bruk
ta opp væske
eller
laus masse med ei
ause
(
1
I
, 1)
eller liknande
Døme
ause or ei gryte
;
ause opp suppe
;
ause vatn over hovudet til dåpsbarnet
;
ause tom ei tønne
tømme (særleg for vatn)
;
lense
(
2
II
, 1)
Døme
ause båten
;
båten var lekk, så dei måtte til å ause
strøyme
(
1
I
, 1)
,
hølje
Døme
regnet auste ned
i overført tyding: kome med ein flaum av ord (i kjensleutbrot)
Døme
ause frustrasjonen av seg
i
overført tyding
: ta for seg
;
gjere seg nytte av (noko som finst i store mengder)
;
bruke
Døme
ause ut pengar
;
ha rike kjelder å ause av
;
ause på med ny kunnskap
Artikkelside
linke
linka
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
lekk
(
1
I)
;
opphavleg ‘bøye’
Tyding og bruk
gjere slenger
eller
bøyingar med kroppen
;
halte
,
hinke
Døme
linke på seg
Artikkelside
bindelekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bindeledd
;
jamfør
lekk
(
1
I
, 2)
Artikkelside
førelekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
første lekk i samansett ord
;
forledd
,
føreledd
;
til skilnad frå
etterlekk
Døme
i ‘Fredrikstad’ er ‘Fredrik’ førelekk og ‘stad’ etterlekk
Artikkelside
adapter
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
adapˊter
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
lekk mellom einingar som har ulik standard
;
tilpassar
Artikkelside