Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

paladin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk eller fransk; frå latin palatinus ‘embetsmann ved hoffet’

Tyding og bruk

  1. i gammal fransk heltedikting: kvar av dei tolv riddarane i følgjet til Karl den store;
    helt (1) som kjemper mot urett
  2. ukritisk tilhengjar;
    følgjesvein, våpendragar (1)

opium

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk , av opos ‘plantesaft’

Tyding og bruk

  1. inntørka mjølkesaft frå umogne kapslar av opiumvalmue, brukt som legemiddel eller rusmiddel
  2. i overført tyding: sløvande middel
    Døme
    • Karl Marx meinte at religion er opium for folket

marxisme

substantiv hankjønn

Uttale

marksisˊme

Opphav

etter namnet til den tyske økonomen og filosofen Karl Marx 1818–1883

Tyding og bruk

  1. økonomisk og politisk teori som vart grunnlagd av Karl Marx, delvis saman med Friedrich Engels, og som vart utvikla vidare til sosialisme (1) og kommunisme (2)
  2. samnemning for ulike tolkingar av marxisme (1)

kall 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl, kall ‘mann’, same opphav som kar

Tyding og bruk

  1. eldre mann;
    Døme
    • ein gammal kall
  2. Døme
    • ho hadde med seg kallen sin
  3. Døme
    • kallen på garden;
    • kallane er på fiske
  4. overnaturleg skapning av hankjønn
  5. Døme
    • andkall
  6. gammalt (kyllt) tre

kjerring

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kerling, av karl ‘kar’

Tyding og bruk

  1. gift kvinne;
    Døme
    • få seg kjerring;
    • kjerringa på garden;
    • kjerring og ungar
  2. gammal eller aldrande kvinne
    Døme
    • kjerringar med strikketøy i hendene
  3. nedsetjande: vrang og usympatisk kvinne;
    umandig mann
    Døme
    • vere i ferd med å bli ei sur, gammal kjerring;
    • han ville ikkje vere kjerring
  4. i idrett: fall, særleg i skihopp
    Døme
    • gjere ei kjerring

Faste uttrykk

  • kjerringa mot straumen
    vrang og eigensindig person
  • kome som julekvelden på kjerringa
    kome brått på
  • reise kjerringa
    kome sterkt tilbake etter eit nederlag

karolinar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

soldat i hæren til den svenske kongen Karl 12. (1662–1718)

karolingisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld karolingarane eller tida da dei styrte
Døme
  • karolingisk kunst

Faste uttrykk

  • karolingisk minuskel
    type handskrift utvikla kring år 800 under Karl den store

karolingar

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør karolin

Tyding og bruk

medlem av frankisk kongeætt som Karl den store (747–814) høyrde til

karolin

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin Carolus ‘Karl’

Tyding og bruk

eldre svensk og tysk mynt

karolingisk minuskel

Tyding og bruk

type handskrift utvikla kring år 800 under Karl den store;