Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
13 treff
Nynorskordboka
13
oppslagsord
tolvte
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
tolfti
Tyding og bruk
som er nummer
tolv
i ei rekkjefølgje
;
rekkjetal til tolv (12.)
Døme
Karl 12.
Faste uttrykk
i tolvte time
i siste liten, svært seint
Artikkelside
storting
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stórþing
‘felleskyrkjeleg møte’
;
jamfør
ting
(
2
II)
Tyding og bruk
i bunden form
eintal
: nasjonalforsamlinga i Noreg
Døme
Stortinget vedtek lover og løyver pengar over statsbudsjettet
sesjon for
storting
(1)
Døme
kongen erklærte Stortinget for opna
;
løyse opp Stortinget
bygning for
storting
(1)
Døme
Stortinget ligg ved Karl Johans gate
Artikkelside
kjerring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kerling
, av
karl
‘kar’
Tyding og bruk
gift kvinne
;
kone
(1)
Døme
få seg kjerring
;
kjerringa på garden
;
kjerring og ungar
gammal eller aldrande kvinne
Døme
kjerringar med strikketøy i hendene
nedsetjande: vrang og usympatisk kvinne
;
umandig mann
Døme
vere i ferd med å bli ei sur, gammal kjerring
;
han ville ikkje vere kjerring
i
idrett
: fall, særleg i skihopp
Døme
gjere ei kjerring
Faste uttrykk
kjerringa mot straumen
vrang og eigensindig person
kome som julekvelden på kjerringa
kome brått på
reise kjerringa
kome sterkt tilbake etter eit nederlag
Artikkelside
karolingisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld
karolingarane
eller
tida da dei styrte
Døme
karolingisk kunst
Faste uttrykk
karolingisk minuskel
type handskrift utvikla kring år 800 under Karl den store
Artikkelside
kar
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
karl
;
jamfør
kall
(
1
I)
Tyding og bruk
mann
eller
eldre unggut
;
fyr
(
1
I)
;
mannfolk
Døme
ein vaksen kar
;
ein liten kar
;
spørje ein eldre kar
;
karar og kvinnfolk
som etterledd i ord som
arbeidskar
ungkar
rik, velståande mann
;
kakse
(
1
I)
som etterledd i ord som
storkar
handlekraftig, sterk og dyktig mann
Døme
dei syntest han var litt av ein kar
Faste uttrykk
det kostar å vere kar
det er dyrt å flotte seg
full kar
fullfør
mann
vere med for full kar
;
han var frisk igjen og full kar
vere kar for/om/til
vere i stand til
;
greie, makte
han prøvde det han var kar for
;
dei padla alt dei var kar om
;
han viste at han var kar til å stå i mot
Artikkelside
karolingisk minuskel
Tyding og bruk
type handskrift utvikla kring år 800 under Karl den store
;
Sjå:
karolingisk
Artikkelside
karolin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomalderlatin
Carolus
‘Karl’
Tyding og bruk
eldre svensk og tysk mynt
Artikkelside
karolingar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
jamfør
karolin
Tyding og bruk
medlem av
frankisk
kongeætt
som Karl den store (747–814) høyrde til
Artikkelside
marxisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
marksisˊme
Opphav
etter
namnet
til den tyske økonomen og filosofen
Karl Marx
1818–1883
Tyding og bruk
økonomisk og politisk teori som vart grunnlagd av Karl Marx, delvis saman med Friedrich Engels, og som vart utvikla vidare til
sosialisme
(1)
og
kommunisme
(2)
samnemning for ulike tolkingar av
marxisme
(1)
Artikkelside
opium
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
latin
;
frå
gresk
, av
opos
‘plantesaft’
Tyding og bruk
inntørka mjølkesaft frå umogne kapslar av
opiumvalmue
, brukt som legemiddel eller rusmiddel
i
overført tyding
: sløvande middel
Døme
Karl Marx meinte at religion er opium for folket
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100