Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
18 treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

stikke ut

Tyding og bruk

setje lei (med kompass);
Sjå: stikke
Døme
  • stikke ut ein ny kurs;
  • stikke ut ein veg
Artikkelside

stikke 2

stikka

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Tyding og bruk

  1. drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon;
    Døme
    • stikke kniven i nokon;
    • stikke nokon ned;
    • stikke hol på noko;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke seg på ei nål;
    • ho stikk han i ryggen med ein dolk;
    • myggen stakk og fisken beit
  2. gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
    Døme
    • sola stakk
    • brukt som adjektiv:
      • mørke, stikkande auge
  3. få ei brå hugrørsle
    Døme
    • kva var det som stakk henne?
  4. kjenne ei brå smerte
    Døme
    • det stakk i tanna
  5. føre, røre
    Døme
    • stikke handa borti noko;
    • stikke noko til sides;
    • stikke nasen ut av vindauget;
    • ho stikk papira ned i veska;
    • han stakk til veslejenta ei gåve
  6. gå snøgt, smette;
    dra, fare
    Døme
    • stikke bort i butikken etter noko;
    • kome stikkande;
    • røyskatten stakk inn i muren
  7. vere synleg eller framståande i ei viss retning frå ein skjult posisjon
    Døme
    • i New York stikk skyskraparar til vêrs;
    • staurane stakk opp av snøen;
    • paraplyen stakk opp av veska;
    • hovudet stakk ut av vindauget;
    • føtene stikk fram under dyna;
    • føtene stakk ned frå kjolen
  8. i ballspel: råke med ballen
    Døme
    • ho var flink til å stikke motspelarane
  9. i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
    Døme
    • stikke tiaren med kongen

Faste uttrykk

  • stikk den!
    prøv å slå den!
  • stikke av
    1. rømme
      • han stakk av da politiet kom
    2. forsyne seg med;
      ta
      • laget stakk av med sigeren
  • stikke av mot
    skilje seg ut mot (noko);
    jamfør avstikkande
  • stikke djupt
    1. nå langt ned
      • båten stikk nokså djupt
    2. ha god forankring
      • medkjensla hans stikk ikkje djupt
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke i
    begynne
    • stikke i å gråte
  • stikke innom
    gjere ein snarvisitt
  • stikke seg unna/vekk
    gøyme seg
    • barna hadde stukke seg unna;
    • dyra stikk seg vekk på fjellet
  • stikke seg fram
    bli lagd merke til
  • stikke seg ut
    skilje seg ut;
    vere annleis
  • stikke under
    ha ukjent årsak
    • her må det stikke noko under
  • stikke ut
    setje lei (med kompass)
    • stikke ut ein ny kurs;
    • stikke ut ein veg
Artikkelside

peile

peila

verb

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk; av eldre lågtysk pegelen

Tyding og bruk

  1. finne retninga til noko ved hjelp av kompass, radiosignal eller liknande, for å fastslå ein posisjon
    Døme
    • ho er ekspert på å peile mobilsignal
  2. måle djupn eller høgd på (væske i behaldar)
    Døme
    • peile motorolja

Faste uttrykk

  • peile inn
    1. lokalisere (radiosendar eller liknande)
      • dei peila inn den radiomerkte ulven ein gong i veka
    2. gradvis orientere seg mot
      • dei peilar seg inn mot yrke med høg løn
Artikkelside

orientere

orientera

verb

Opphav

frå fransk , opphavleg ‘byggje (kyrkje) med fasade mot aust’; jamfør orient

Tyding og bruk

  1. plassere eller vende i ei viss lei
    Døme
    • husa er orienterte nord–sør;
    • orientere kartet
  2. i landmåling: teikne himmelretningane inn på kart
  3. setje inn i;
    Døme
    • leiaren orienterte dei tilsette om saka;
    • han er orientert om vedtaket
  4. drive med orientering (4);
    vere med i orienteringsløp

Faste uttrykk

  • orientere seg
    1. finne ut kvar ein er
      • terrenget er vanskeleg å orientere seg i;
      • dei brukte kart og kompass for å orientere seg
    2. finne seg til rette;
      setje seg inn i;
      få oversyn over hovuddraga
      • det er eit stort materiale å orientere seg i;
      • det er vanskeleg å orientere seg på nettsida
    3. vende merksemd, interesse eller sympati i ei viss retning
      • partiet orienterer seg meir mot høgresida i politikken;
      • ho orienterte seg mot katolisismen
Artikkelside

tørrkompass, turrkompass

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kompass fylt med luft (og ikkje olje, sprit eller liknande)
Artikkelside

sladrekompass

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lite kompass om bord i fartøy som er plassert slik at befalet lett kan kontrollere kursen utan å vere på brua
Artikkelside

orientere seg

Tyding og bruk

Sjå: orientere
  1. finne ut kvar ein er
    Døme
    • terrenget er vanskeleg å orientere seg i;
    • dei brukte kart og kompass for å orientere seg
  2. finne seg til rette;
    setje seg inn i;
    få oversyn over hovuddraga
    Døme
    • det er eit stort materiale å orientere seg i;
    • det er vanskeleg å orientere seg på nettsida
  3. vende merksemd, interesse eller sympati i ei viss retning
    Døme
    • partiet orienterer seg meir mot høgresida i politikken;
    • ho orienterte seg mot katolisismen
Artikkelside

kompasskorrigering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ettersyn og justering av kompass
Artikkelside

E 2

forkorting

Tyding og bruk

  1. på vegskilt: forkorting for europaveg
    Døme
    • køyre E6 til Trondheim
  2. på kompass: aust (1 (opphavleg av engelsk east, fransk est)
Artikkelside

deklinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør deklinere

Tyding og bruk

  1. bøying eller bøyingsklasse av substantiv, adjektiv, determinativ og pronomen;
    Døme
    • pugge deklinasjonar;
    • deklinasjon av pronomen
  2. i astronomi: vinkelavstand mellom himmelekvator og ein himmellekam, målt i grader
    Døme
    • sommarsolkverv er tidspunktet der sola når den største nordlege deklinasjonen
  3. vinkel mellom den sanne nordretninga og den retninga magnetnåla til eit kompass peikar;
    Døme
    • i Tromsø er den magnetiske deklinasjonen seks grader
Artikkelside